...
Ett av «Skrik»-maleriene henger på Munch-museet i Oslo. Dette er ikke bildet som natt til torsdag går under hammeren i New York. Foto: Terje Pedersen, ANB/Arkiv

«Skrik» under hammeren

Edvard Munchs «Skrik» regnes av mange som ett av kunstverdenens fremste trofeer.

Publisert 02.05.2012 kl 14:14 Oppdatert 02.05.2012 kl 14:38

Tips en venn på e-post:


Fakta om «Skrik» og Edvard Munch

  • Edvard Munch malte sitt første «Skrik» i 1893. I alt finnes det fire versjoner, tre er utstilt på Munch-museet og i Nasjonalgalleriet. Det siste verket selges av forretningsmannen Petter Olsen
  • Det har vært i familiens eie i over 70 år
  • Verket går under hammeren hos auksjonshuset Sotheby's i New York 2. mai
  • Versjonen som selges, er en av to laget i pastell på papp. De to andre versjonene er malt i olje
  • Edvard Munch ble født 12. desember 1863 i Løten på Hedmark. Familien flyttet til Christiania da han var ett år gammel. Moren Laura døde da han var fem år
  • Høsten 1881 begynte han på Den Kongelige Tegneskolen i Kristiania og sluttet året etter
  • Debuterte 1883 med et maleri på Industri- og kunstutstillingen, deltok i desember samme år på Høstutstillingen for første gang
  • 1889: første separatutstilling i Kristiania
  • Førsteutgaven av «Skrik» kom i 1893
  • Andre sentrale verk er «Det syke barn», «Vampyr», «Madonna» og «Pikene på broen»
  • I 1908 lot han seg legge inn på nerveklinikk i København. Oppholdet varte i åtte måneder
  • I 1916 ble Auladekorasjonen i Universitetet i Oslo innviet, og samme år kjøpte Munch eiendommen Ekely på Skøyen. Her bodde han resten av livet
  • Munch døde på Ekely 23. januar 1944 (ANB-NTB)

Men vil det bli kjøpt av en anonym privatperson som låser det ned i et hvelv, eller et museum som stiller det ut til glede for folk flest?

Når auksjonshuset Sotheby's i New York starter budrunden klokka 1 natt til torsdag norsk tid, vil en hel verden av kunstinteresserte følge med.

Utbudsprisen lyder på 80 millioner dollar, tilsvarende 458 millioner kroner, men det er godt mulig at prisen blir langt høyere.

Enkelte kunsteksperter snakker om hele 150 millioner dollar – tilsvarende 860 millioner kroner. Det vil i så fall slå den gamle rekorden for malerier solgt på auksjon. Den ble satt under vårauksjonen på Christie's i New York for to år siden, da Pablo Picassos «Nu au Plateau de Sculpteur» (Naken, grønne blader og byste) ble solgt for 106,5 millioner dollar (610 millioner kroner).

Kjøperen av Picassos mesterverk var anonym, og det kan også bli tilfellet når «Skrik» går under hammeren.

– Vi har ingen rett til å vite hvem kjøperen er. I teorien kan det hende at vi aldri får vite hvor det havner, sier Knut Forsberg, daglig leder av Blomqvist kunsthandel i Oslo, til Dagbladet.

Forsberg befant seg onsdag i New York i likhet med direktøren for Munch-museet, Stein Olav Henrichsen.

Etter hva NTB erfarer er også «Skriks» nåværende eier Petter Olsen på plass i New York. Olsen håper i likhet med en rekke norske kunsteksperter at maleriet vil bli kjøpt av Museum of Modern Art (MoMA) i New York, eventuelt av en privat samler som låner det ut til museet.

Spørsmålet er imidlertid om prisen vil bli så høy at MoMA og museets velgjørere vil melde pass. For ettersom «Skriks» angstpregede innholdet har appell i alle verdensdeler, vekker det også stor interesse hos kunstsamlere i Japan, Kina og Midtøsten.

– Det er et bilde med enormt prismessig potensial som naturligvis er meget attraktivt å eie. Det er et trofémaleri, sier Niclas Forsman, direktør ved Stockholms Auktionsverk til nyhetsbyrået TT.

Edvard Munch malte i alt fire versjoner av «Skrik», og pastellen som nå er til salgs, er det eneste i privat eie. De tre andre eies av museer i Norge.

Pasteller pleier normalt å gi lavere priser, men samtidig er versjonen som nå selges, svært fargerikt, og det har flere detaljer som gjør det unikt.

Selv om verden er midt i en økonomisk krise, er det ikke ventet at dette vil påvirke prisen negativt. I usikre tider regnes gjerne stor kunst som et trygt investeringsobjekt for verdens milliardærer. (ANB-NTB)

På forsiden nå


...

Kalddusj for håpefulle om helikopter-base

Infrastruktur, vær og servicetilbud har lite å si – hvor oljen blir funnet, avgjør hvor den nye helikopter-basen i Øst-Finnmark havner, sier Avinor.