På biltaket står en datamaskin, og inne i bilen er en desibelmåler klistret til vinduet med sugekopp. Jonas Tautra (24) står utenfor bilen sin med en fjernkontroll i hånden.

– Dette er det som kalles db-drag, sier han, og trykker på play.

«mmMMMMmmPPpph»

Det lille karosseriet vrir seg i smerte. Sidevinduene hakker tenner og vurderer å søke dekning i krattskogen på andre siden av veien. Takluka og frontruta er også på vei ut av festene sine, men lydstøtet fra høyttalerne i bilen varer bare ett sekund. Ingen rekker å gjøre annet enn å skvette til.

– Nå har jeg bare to åttetommers basselementer i bagasjerommet. Det er egentlig ganske lite, sier Jonas, og viser til et tall på dataskjermen.

Tallet er 142 desibel. Om du står 30 meter unna et jagerfly mens det tar av med etterbrenner, vil du oppleve et lydnivå på omtrent 150 desibel.

Stereo med hjul

Jonas Tautra er en av få i Finnmark som deltar i konkurranser der det gjelder å spille høyest innenfor en viss frekvens eller ha best mulig lyd i bilen. Med to norgesrekorder i bagasjerommet vet han hva han snakker om.

– Det siste året har jeg ikke prioritert stereobyggingen særlig. Men nå har jeg kjøpt en Volvo 240 stasjonsvogn fra 1983. Inni den er det dugelig plass til anlegg. Bilen kostet bare et par tusen. Dessuten fikk jeg en full bensintank med på kjøpet, sier Jonas, og ler.

Folk som er lidenskapelig opptatt av lyd i bil, bryr seg lite om bilens verdi. Det er tross alt bare et skall for å romme anlegget.

Planlegger konkurranse

Volvoen skal fylles til randen med forsterkere og basselementer.

– Helt fra bagasjeluka til forsetene, sier Jonas, og legger ned baksetene for å vise hvor mye den kasseformede bilen klarer å sluke.

Planen er å ha alt klart til neste sommer.

– Da planlegger jeg å arrangere en konkurranse i Vadsø. For jeg vet det er mange som bygger stereoanlegg i bilene sine i området, men veldig få konkurrerer, forteller 24-åringen.

Selv har han dommerlisens i desibeldrag. Noe som vil si at lydnivået i inne i bilen måles i ett sekund. Da er det om å gjøre å komme nærmest en satt grense. Spiller du for høyt eller lavt, er løpet kjørt.

Dem som prioriterer kvalitetslyd foran høy lyd konkurrerer i en egen konkurranseform som kalle EMMA.

– Jeg ønsker å konkurrere i begge klassene, og det er noe av grunnen til at jeg kjøpte Volvoen, for den egner seg bedre til å spille fin lyd i. Planen er å ta dommerlisens for EMMA i løpet av neste år, sier Jonas, som bor i Vadsø, men opprinnelig er fra Rustefjelbma i Tana.

Taket revner

Å bytte den blå Fiaten mot en mer robust Volvo 240 er neppe en dårlig idé uansett. Puntoen har fått gjennomgå. Takluka har løsnet, bakluka gikk av hengslene og måtte sveises på. Resultatet er at den stikker et par centimeter for langt ut, og man kan se rett inn i bilen der pakningen ligger. Dessuten har taket flere tegn på sprekker og tretthet på grunn av høyt lydtrykk over tid.

– Jeg har lært meg hva resonans er, for å si det slik. Enkelte frekvenser er døden for bilen, sier Jonas.

– Og hvordan står det til med hørselen?

– Overraskende bra. Jeg tok en hørselstest i fjor, og fikk vite at jeg ligger over gjennomsnittet.