Totalt kom det inn 121 søknader. 90 av disse ble innvilget, opplyser Fylkesmannen. En ordning er driftet av Vadsø kommune, en annen av fylkeskommunen. Øystein Ruud var leder for sistnevnte.

– Menneskelig sett var det svært utfordrende å snakke med søkerne. Det var mye sorg og bitterhet, og mange triste historier, forteller den nåværende fylkesrådmannen.

Samtidig er han glad sakene ble behandlet innen den gitte tidsrammen, og fornøyd med hvordan ordningen ble annonsert.

– Søkerne har opplevd overgrep og levd under uverdige forhold. Men mange av de ansatte gjorde en god jobb. Ikke alle barna opplevde dårlige forhold, presiserer Ruud.

Moralsk oppreisning

Med oppreisningsordningene ønsket kommunene å ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til de som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert på barnehjem av kommunenes barneverntjeneste. Det sier Linda Kråkenes, leder for helse- og sosialseksjonen hos Fylkesmannen.

– Pengebeløpet er ikke ment å ta bort skadevirkningene av barndommens traumer, fortsetter Kråkenes.

Hun henviser til Vadsø kommunes formulering i sin rapport. «Den største effekten av oppreisningen antar vi kommer gjennom unnskyldningen; anerkjennelsen av at omsorgssvikten var kommunens ansvar, ikke barnets».

Kommunen skriver også at reaksjonene har vært mange og delte. Søkerne har uttrykt takknemlighet og glede, sinne, frustrasjon og bitterhet, men også lettelse over at et langt kapittel nå kan avsluttes.

Store forskjeller

Det er store geografiske sprik i hvor de rammede barna kom fra. Hele 21 tidligere barnehjemsbarn fra Båtsfjord søkte om oppreisning. Til sammenligning gjorde bare to fra Karasjok og en fra Lebesby det samme.

Særlig mange overgrep er knyttet til Schanches Minnes barnehjem i Tana, der både bestyrer, ansatte og lokalmiljøet lot barna gjennomgå både fysisk og psykisk.

Bystyret i Vadsø kommune vedtok 30. april 2009 å opprette en oppreisningsordning for personer som har opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon under barnevernet.

Flere ordninger

Utvalget anbefalte en oppreisningsordning etter den såkalte Stavangermodellen. Loppa, Gamvik, Lebesby, Karasjok og Sør-Varanger sluttet seg til den denne. Fylkeskommunen har administrert sin egen oppreisningsordning siden 2009. Alta, Berlevåg, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, Tana og Vardø, sluttet seg til ordningen.

Fylkesmannen har ikke jobbet med selve oppreisningsordningene, men var en av partene bak granskningsrapporten som var utgangspunkt for ordningene.