Foto: Hilde Unosen, Dagsavisen/ANB

Dette gir varig vektnedgang

Dette sier forskningen.
Publisert 09.06.2012 kl 16:15 Oppdatert 09.06.2012 kl 16:18

Tips en venn på e-post:



Det finnes et mangfold av slankebøker, slankeprogram og slankeprodukter som blir presentert til oss forbrukere. Men det finnes lite forskningsbasert bevis som beskriver hvilke kjennetegn som virker på en person som har oppnådd en suksessfull varig vektnedgang. Denne artikkelen gir deg svarene, skriver trening.no.

Definisjonene på varig vektnedgang vil i denne sammenheng bety et vekttap på 10 % av kroppsvekten.

Dette vekttapet skal man være i stand til å opprettholde i minst 1 år (Wing og Phelan, 2005).

Dette kriteriet er etablert fordi en vektreduksjon på 10 % av en overvekt har vist å gi positive effekter på helsen til overvektige.

I denne artikkelen vil det bli oppsummert vitenskapelige funn som beskriver kjennetegn til en person som har oppnådd varig vektnedgang. Kunnskapen baserer seg fra data fra National Weight Control Registry.

NATIONAL WEIGHT CONTROL REGISTRY

The National Weight Control Registry (NWCR) ble etablert i 1994 av Jim Hill og Rena Wing. Registeret av over 4000 medlemmer. Alle medlemmene i registeret er 18 år eller eldre og har slanket seg 15 kg eller mer og opprettholdt vektnedgangen i minst 1 år.

Gjennomsnittlig vektnedgang for medlemmene var ca. 30 kg. Disse medlemmene har opprettholdt vektnedgangen i gjennomsnittelig 5,7 år.

Alle medlemmene slanket seg frivillig og fikk ingen kompensasjon for å gjøre det.

Medlemmene ble rekruttert frivillig gjennom ulike reklamekampanjer.

KJENNETEGN PÅ MEDLEMMENE:

54 ,4 % av medlemmene startet vektreduksjonen med kommersielle slankeprogram, eller råd fra personlige trenere eller kostholdseksperter.

De resterende 46.6 % startet vektreduksjonen på egenhånd.

50 % av medlemmene var overvektige som barn.

75 % av medlemmene hadde en eller to av foreldrene som overvektige.

89 % av medlemmene brukte endring i kosthold sammen med økt treningsmengde til vektreduksjon

10 % av medlemmene brukte endring av kostholdet til vektreduksjonen.

Kun 1 % brukte bare trening som metode for vektreduksjon.

Av alle medlemmene var 77 % kvinner.

SUKSESSFULLE STRATEGIER FOR VARIG VEKTNEDGANG

Forskning på disse medlemmene viser følgende suksessfulle strategier for en varig vektnedgang:

Økning i fysisk aktivitetsnivå

En lav-kaloridiett eller en lav-fettdiett.

Regelmessig kontroll av kroppsvekt/veging.

Den fjerde mest vanlige strategien var å spise frokost bestående av enten frokostblandinger eller frukt (78 % av medlemmene gjorde dette).

Hele 44 % av medlemmene kontrollerte vekten daglig, mens 31 % kontrollerte vekten minst en gang i uken. Videre undersøkelser i dette utvalget viser at ”personer som har suksessfull og varigvektnedgang fortsetter å oppføre seg som de som nylig har klart å gå ned i vekt i mange år etter deres vektnedgang” (Wing og Phelan, 2005).

HVOR MYE TRENING UTFØRTE MEDLEMMENE?

En fellesnevner for alle menn og kvinner som klarte å opprettholde et regelmessig vekttap var deres fysiske aktivitetsnivå. Menn rapporterte et gjennomsnittlig aktivitetsnivå tilsvarende 3 293 kcal per uke. Kvinnene rapporterte et gjennomsnittelig aktivitetsnivå tilsvarende 2454 kcal per uke.

Dette tilsvarer 1 time med moderat fysisk aktivitet hver dag.

Hele 76 % av medlemmene oppgav gåturer som hovedform for fysisk aktivitet.

Andre treningsformer som både menn og kvinner gjennomførte var styrketrening (20 %), sykling (20 %) og aerobic (18 %).

Undersøkelsen viser at personer som reduserte aktivitetsnivået til et energinivå tilsvarende mindre enn 800 kcal i uka hadde en tendens til å gå opp i vekt.

Hvilke kjennetegn hadde de som ikke klarte å opprettholde vektnedgangen?

Wing og Phelan (2005) undersøkte forskjellige årsaker til hvorfor noen medlemmer ikke klarte å opprettholde vektnedgangen.

Dette var personer som gikk opp mer enn 2,5 kg på et år.

KJENNETEGN PÅ DENNE GRUPPEN VAR:

perioder med ukontrollert spising.

perioder med depresjon.

økt kaloriinntak fra fett

Et viktig funn var at personer som opprettholdt et varig vektnedgang i mer enn 2 år hadde statistisk sett større sjanse å fortsette å opprettholde denne vekten. Wing og Phelan sier at ”dersom individ klarer å opprettholde vekttapet i 2 år, kan de redusere risikoen for å legge på seg igjen med nesten 50 %”.

Selv om de ikke helt klarer å forklare denne sammenhengen, er en hypotese at jo lenger tid du klarer å oppretthold vekttapet jo bedre tid får du til å innarbeide rutiner/vaner som man forbinder med varig vektreduksjon.

HVORFOR ØNSKET MEDLEMMENE AV NWCR Å GÅ NED I VEKT?

Flesteparten av medlemmene (83 %) av NWCR hadde en spesiell årsak til at de ville ned i vekt. Årsakene var medisinske årsaker (23 %), for høy vekt (21,3 %) og observasjon av seg selv i speilet (12,7 %). De medisinske årsakene var vanligvis beskrevet som en tilstand der det var økt risiko til hjerteinfarkt.

KJENNETEGN PÅ KOSTHOLDET TIL NWCR-MEDLEMMENE

Et regelmessig kostholdsregime ser ut til å være et kjennetegn hos de som klarer å opprettholde et varig vektnedgang. Hele 59 % sier at deres spisevaner var de samme i helgene som i hverdagene, mens 39 % oppgav at kostholdet var ”strengere” ukedagene sammenlignet med helgene.

Wing og Phelan (2005) mener at de som har et regelmessig kosthold i løpet av ukedagene og helgen har 1,5 gang større sjanse til å opprettholde vekten enn de som har et mindre regelmessig kosthold.

Forskerne mener at for stor fleksibilitet i kostholdet kan sette personene i ”risikosituasjoner” som gir økt risiko for tap av kontroll.

Kilder:

McGuire, M.T., Wing, R.R., Klem, M.L., Lang, W. and Hill, J.O. (1999). What predicts weight regain in a group of successful weight losers? Journal of Consulting and Clinical Psychology, 67(2), 177-185.

Wing, R. R. and Phelan, S. (2005). Long-term weight loss maintenance. American Journal of Clinical Nutrition, 82 (suppl), 222S-225S.

På forsiden nå


Fra Lebesby til Mehamn til Vadsø til Tromsø til sykehuset i Hammerfest:

Karl (83) måtte ha reist i tre dager i to fylker for å nå legetime

Må det være så vanskelig? spør kona Marit.

– Må gå til legen for helsevurdering

De ansatte på Pasientreiser kan ikke gjøre annet enn å bestille «billigste rutegående transport».

Revisor reddet bygdas grendehus

Kjøpte av kommunen - lover å leie videre