Etter en omfattende søknadsprosess og intervjurunder er det nå klart at Anna Lindbach (16), Taran Ruge (16), Are Aleksandersen (15) og Mathilde Næss (15) har kommet inn på videregående skoler i Lyon, Bayeux og Rouen i Frankrike.

– Jeg veksler mellom å glede meg veldig og grue meg litt, betror Anna. Spesielt tilfelle

Siden 1918 har norske elever blitt sendt til franske skoler gjennom opplegget Fivai, som oppigjennom årene har blitt driftet av kunnskapsdepartementet, utenriksdepartementet, utdanningskontoret i Vest-Agder og nå Fylkesmannen i Vest-Agder. Gjennom Fivai får norske elever muligheten til å gå på fransk skole og leve i det franske samfunnet i tre år. I år var det 57 søkere til 22 plasser. Fire av disse gikk til ungdommer fra Vadsø.

– Jeg fikk inntaksbrevet mitt litt seinere enn de andre, og trodde aldri at jeg hadde fått innpass siden det var så mange allerede som hadde fått det, forteller Are Aleksandersen. Brevet dumpet ned i postkassa hans 18. mai, og siden da har sommerfuglene flakset i magen.

Kan ikke fransk

I Frankrike skal elevene bo på internat og etter hvert i egne leiligheter. Med andre ord har de ingen mamma og pappa å komme hjem til etter lange skoledager.

– Jeg tror nok mutter’n synes det er verre enn jeg, jeg gleder meg bare, sier Are.

Det å skulle være på egen hånd er ikke nødvendigvis den største utfordringen for de fire ungdommene.

– Ingen av oss kan snakke fransk, så det må vi lære oss i løpet av det første halve året, sier Taran Ruge.

I slutten av sommeren skal de delta på et intensivkurs i fransk og matte, som skal hjelpe de litt på vei mot nivået som kreves i Frankrike.

– De har en mye høyere vanskelighetsgrad enn oss i blant annet matte. Også har de filosofi, som vi ikke har på norsk VGS i det hele tatt, oppsummerer Anna.

– Nivået på de franske skolene er mye høyere enn her i Norge, så en avgangseksamen derfra kan være mye verdt om man gjør det bra, foreller Taran.

Mye jobbing

Alle de fire elevene fra Vadsø har et karaktersnitt på over 5, noe som gjenspeiler at de ikke er fremmede for å bruke mye tid og krefter på skolearbeid.

– Vi kommer nok til å gå en del ned i karakterer den første tida, fordi vi henger litt etter i enkelte fag, men vi satser på at det skal ta seg opp etter hvert, sier Taran.

Selv om ingen av de fire foreløpig vet hvor veien går om tre år, når de er ferdige i Frankrike, er de sikre på at de vil få et stort utbytte av skolegangen. – Vi får et veldig godt utgangspunkt for å studere videre. Vi er nødt til å h

a gode arbeidsvaner og venne oss til å bruke mye tid på skolen, sier Are, som skal gå på en rein gutteskole som har undervisning seks dager i uka.

I Helgas fotspor

Anna, Taran, Are og Mathilde er ikke de første ungdommene fra østfylket som tar turen til de franske skolene. Arbeiderpartipolitikeren Helga Pedersen gikk ut fra Lycée Alain Chartier i Bayeux for 20 år siden. Tanaværingen er glad for nyheten om at flere finnmarkinger griper sjansen til å utdanne seg utenlands.

– Jeg er veldig glad for at flere finnmarkinger reiser ned dit. Det er tre veldig krevende år, samtidig veldig morsomme, sier Helga til Finnmarken.

Hun var selv toppelev hjemme i Norge før hun begynte på skolen i Bayeux.

– Frankrike har et knalltøft skolesystem hvor alt med mer strengt og det er lagt opp til mye pugging. Jeg kom meg gjennom som en middelhavsfarer, noe jeg har greid meg fint med i ettertid, sier hun.

Viktig lærdom

Helga kunne heller ikke fransk før hun begynte. I dag sitter kunnskapen ennå, selv om den er litt rusten.

– Jeg snakker ikke så ofte, men etter en dag eller to flyter det ganske greit. Likevel gjør jeg ennå feil.

Etter 22. juli ble jeg intervjuet av fransk TV, hvor jeg skulle takke for omtanke og varmen nordmenn opplevde. Det viste seg at jeg egentlig sa at jeg takket for oppvarmingen, sier en lattermild Helga.

Hun ber vadsøungdommene om å forberede seg på å være ufrivillig morsom, i alle fall den første tida.

Helga peker på at det er viktig at lokal ungdom reiser ut og lærer seg språk – og kommer hjem igjen.

– Finnmark trenger folk som behersker språk og kan bidra aktivt i næringslivet, forteller hun.

– Jeg ønsker dem masse lykke til – dette er en kjempeerfaring, sier hun.