Han kom flyttende med en plan om å jobbe med fisk. I stedet havnet han i dagligvarebutikk.

- Her trives jeg, slår 29-åringen fast.

En av dem som er glad for tilflyttingen, fra Vaclovas og andre, er Liz Rekve.

– Jeg er sabla lykkelig i dag! Befolkningsvekst, liksom!

Liz Rekve er prosjektleder for vekst, utvikling og omdømme-bygging: et prosjekt i regi av Innovasjon Norge, fylkeskommunen og Berlevåg kommune.

Selv om 17. mai er over, roper hun likevel hurra for de gode tallene.

Berlevåg er oppe i 1.038 innbyggere. Det er en økning på 23 innbyggere det siste kvartalet. Bortsett fra Vardø og Tana, har alle kommuner i østfylket opplevd befolkningsvekst. Totalt er det 185 flere finnmarkinger nå enn ved slutten av forrige kvartal.

Fylkets minste kommune, Nesseby, er nå oppe i 905 innbyggere. Fire mer enn i desember. Vardø har mistet like mange innbyggere, og er nede i 2.118. Tana har mistet ti. Der ligger befolkningstallet på 2.886.

Vanskelig å påvirke

Akkurat hvorfor Berlevåg har så sterk befolkningsvekst vet ikke Rekve. Hun tipper nordområdesatsingen, skattefordeler og industrivekst spiller inn.

– Det er optimisme i nord. Jeg mener Berlevåg er et av de kuleste stedene i Norge, sier forskeren som har Berlevåg tatovert på overarmen.

– Betyr det at det ikke er optimisme der folketallet har sunket?

– Det er optimisme i Vardø. Jeg ser for eksempel at Ottar Zahl Jonassen jobber mye med oppussing der. Å påvirke befolkningsvekst er ekstremt vanskelig og tar lang tid, svarer Rekve.

Godt fiske er en faktor hun trekker fram.

– Det er positivt at så mange fiskeriarbeidere vil flytte hit og ta del i hva stedet kan tilby, legger hun til.

Viktig med fisk

Frank-Arne Hansen, avdelingsleder for Norway Seafoods i Berlevåg, er enig i at innvandringen er et positivt bidrag til kommunen.

Omtrent en fjerdedel av arbeiderne ved bedriften i Berlevåg er innvandrere; de fleste fra Øst-Europa. Skal disse få skattekort, må de melde flytting.

– Slik situasjonen er nå, er det ikke enkelt å skaffe arbeidskraft til fiskeindustrien. Østeuropeerne som kommer hit har høy arbeidsmoral og kjenner klimaet. Arbeidsinnvandring er en grei måte å rekruttere folk hit på, forteller avdelingslederen.

Han våger seg frampå med en mer detaljert forklaring på den gode utviklingen i Finnmark.

- Når kvotene i fiskeriet går opp, får folk bedre muligheter til å tjene penger. Det sier seg selv at det slår positivt ut. Derfor er det viktig med god forvaltning, legger Hansen til.

Størst vekst

De to storbyene i østfylket har hatt størst vekst målt i råtall. Til Sør-Varanger kommune har 65 innbyggere kommet til. Det har drevet befolkningstallet opp til 9.925. Vadsø er oppe i 6.169 innbyggere, etter en vekst på 44 innbyggere.

Rekve tror Finnmark kunne vokst enda mer, om boligmarkedet tillot det.

– Det er lite boliger å tilby tilflyttere. Vi må få folk som eier boliger uten å bruke de til å åpne hjemme for innflyttere, sier prosjektlederen.

Båtsfjord og Gamvik har også hatt god økning i folketallene. Båtsfjord har 2.099 innbyggere, opp ti fra forrige kvartal. Gamvik har økt enda mer. Kommunen har fått hele 15 nye beboere, på tross av at den fortsatt «bare» teller 1.023 sjeler totalt.

Lebesby har i likhet med Nesseby økt folketallet sitt med fire personer. Kommunen teller nå 1.360 sjeler.

– En virkelig ressurs

Bjørun Fredriksen Hansen var aldri i tvil om å ansette 29 år gamle Vaclovas «Våva» Jurkus, på sin matbutikk i Berlevåg.

Hun mener han har vært en virkelig ressurs, og anbefaler andre som trenger folk, å ansette utlendinger.

– Våva er en veldig hyggelig kar som har vært utrolig interessert i å lære; både språket og jobben. Han tar ofte initiativ, er veldig interessert i å få ansvar, og så når han jo opp til varene på de øverste hyllene, sier Bjørun med et smil.

Mer ansvar på gang

Våva vil få flere oppgaver så snart han er tryggere med språket, men han forstår alt nå en god del norsk, og er veldig flink å snakke engelsk.

Bjørun sier hun kjente litt til Våva før hun ansatte ham, og var aldri i tvil om at han kom til å bli en ressurs på Bjøruns Mathus, Matkroken. Det hun derimot ikke er så fornøyd med, er alt papirarbeidet som blir ved en slik ansettelse.

– Våva ble springende mellom lensmannskontoret i Berlevåg, og UDI i Kirkenes. De mente han skulle møte opp her og der, som helt ny i Norge. Jeg turte ikke sende ham over fjellet på vinterstid, som helt fersk i landet, sier Bjørun.

Hun mener det burde vært enklere å registrere seg hos UDI. For eksempel ved at de samlet opp flere saker og kom til Berlevåg.

– Systemet alt for vanskelig nå, sier Bjørun, som likevel ikke er fremmed for å ansette flere utenlandske arbeidere.

Hun legger til at Våva har samme lønn og vilkår, som de andre ansatte.

– Det skulle bare mangle, avslutter hun.

Fiskelokket

Våva sier han kom til Berlevåg i juli 2011 for å jobbe på fiskebruk. Han kom alene fra hjemplassen Varena, som ligger ca. 70 km fra hovedstaden i Litauen, Vilnius.

Han forteller at overgangen ikke var så stor, siden hjemplassen også er et lite sted. Den klimatiske forskjellen var heller ikke stor.

– Jeg er vant til kalde vintre, så Berlevåg er ikke så ille, sier han med et smil.

Han har nå jobbet fem måneder på Matkroken. Han synes det er en god arbeidsplass og er fornøyd med lønna og vilkårene.

Våva bor fast i Berlevåg og ønsker å bli her. Han sier det er litt vanskelig å integrere seg når man ikke kan språket, men går fast på norskundervisning.

Våva legger til at selv om han er singel og godt kunne tenke seg å finne seg en kjæreste, ser han ingen grunn til å klage.

– Jeg har en god jobb, snille kolleger og trives her, avslutter han.