– Finnmark kan ikke fortsette å være hele Norges råvareleverandør.

Det sier Tana-ordfører Frank M. Ingilæ (Ap). I Austertana driver Elkem AS et kvartsbrudd. Bedriften har gitt kommunen om lag 30 arbeidsplasser, som ordføreren sier han setter pris på.

– Men utover disse arbeidsplassene er det ikke snakk om den store avkastningen til lokalsamfunnet. De spanderer middagen på eldresenteret én gang i året. Det er hyggelig det, men det står ikke i stil til de verdiene som tas ut, sier han.

– Slik kan vi ikke fortsette. Det er slutt på den tida da vi sto med lua i hånda.

Se til oljeindustrien

Fredag møttes ordførerne i mineral-kommunene Sør-Varanger, Tana, Karasjok og Kautokeino i Kirkenes for å diskutere en felle strategi i forkant av regjeringens varslede mineralmelding. Ordførerne har ennå ikke konkludert med om de vil kreve en egen mineralskatt, men er klar på at næringsministeren bør se til petroleumsnæringen.

Norges geologiske undersøkelse har nemlig anslått at det finnes verdier i norske berg for om lag 1500 milliarder kroner – eller om lag et halvt oljefond. Mesteparten er anslått å ligge i nord.

Vil ha «oljeskatt»

Men mens den særegne norske oljeskatten sørger for at 78 prosent av nettoinntektene fra den norske petroleumsnæringen havner i statskassa, må mineralindustrien kun betale vanlige bedriftsskatt på 28 prosent.

– Det er snakk om enorme verdier. Som vi ikke kan stå og se på forsvinner ut av fylket, sier Ingilæ.

Han viser til at gruveindustrien på Fastlands-Norge nå er fullstendig privatisert, og at næringen krever store offentlige investeringer i infrastruktur.

– Det er vi som får utfordringene knyttet til nye gruveetableringer. Og kommunene i Finnmark renner ikke akkurat over av melk og honning, sier Tana-ordføreren, som også er leder av Øst-Finnmark regionråd.

Mineraloven, en skam

Den nye mineralloven som kom i 2010, pålegger riktignok gruveindustrien en egen årsavgift for gruvevirksomhet. Gruveselskapene må hvert år punge ut en egen utvinningsavgift på 100 kroner (!) per påbegynte 10.000 kvadratmeter.

– Smuler! Det koster nesten mer å sende regningen enn det man har å hente på å få inn de pengene. Det er nært sagt en skam, sier Kautkeino-ordfører Klemet Erland Hætta (Samefolkets parti).

Politisk instrument

Mineralloven inneholder også bestemmelser om en egen grunneieravgift som i Finnmark er satt til 0,75 prosent av omsetningsverdien av de utvinnede ressursene. Men ingen har noensinne betalt denne avgiften. Sydvaranger Gruve, som er Finnmarks eneste gruveselskap som kunne ha falt under bestemmelsen, er nemlig sin egen grunneier.

– Mineralloven er altfor dårlig, sier Sør-Varanger-ordfører Cecilie Hansen (Sp)

– Vi trenger et nytt politisk instrument som sikrer at en større del av mineralverdiene kommer samfunnet og særlig lokalsamfunnene til gode.

Ordførerne håper nå at de øvrige kommunene i Finnmark vil slutte seg til saken.

– Vi ønsker at Finnmark skal tale med én stemme. Det tror jeg vi skal få til, sier Hansen.