Konferansen «Rein 2011» i Tana onsdag ga et langt mer nyansert bilde av reindrifta enn det man oftest får gjennom mediene. Arrangør var Polmak Flyttsamelag i samarbeid med Gáisa Næringshage.

Polmak Flyttsamelag som består av reineierne i de to reinbeitedistriktene Tana har; distrikt 7 (Rakkonjarga) og distrikt 9 (Corgas), har startet en offensiv for å få et bedre omdømme. Leder Stig Rune Smuk sier at de har som mål å bidra til økt kunnskap og forståelse, samt bedre samarbeid mellom reindrifta og kommunene de driver i.

– Vi reineiere må ta ansvar for å få fram et riktigere bilde av vår næring, sier Smuk til Finnmarken.

Ringvirkninger

Som et ledd i dette arbeidet har flyttsamelaget laget en opplysningsfilm om reindrift i Tana. Videre har de søkt om midler til et 3-årig prosjekt som skal utvikle kunnskap som kommer både reindrifta og allmennheten til gode. Der ønsker de samarbeid med forskere og høyskoler.

Flyttsamelaget og næringshagen har engasjert Mariann Wollmann Magga i Rein Data til å lage en rapport om reindriftas betydning i Tana og de fire nabokommunene der de har sommerbeite. På «Rein 2011» la hun fram tall om alt fra reintall, slaktevekt, forskjellige tilskudd og ikke minst næringsmessig betydning.

Distrikt 7 har 7 såkalte siidaandeler og totalt 19 personer tilknyttet disse. Distrikt 9 har 10 siidaandeler og hele 70 personer tilknyttet disse. Antall årsverk er beregnet til 27. I tillegg kommer drøyt 16 indirekte årsverk. Av disse er rundt en tredjedel på kysten.

Bidrar på kysten

Reindrifta fra og med Tana til rusegrensa bidro med 15,1 millioner til øvrig næringsliv i 2009 (knapt 6 millioner fra Tanas reineiere). I 2006 var tallet 11,7 millioner.

En god del av det som drypper på øvrig næringsliv fra reindrifta i Tana, skjer i Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord. Samlet er det over 4 millioner årlig.

Wollmann Maggas tall viste for øvrig at reineierne i Tana har lite gjeld og høy egenkapital. Og de 17 siidaandeleierne i Tana bidro i perioden 2006–2009 med 7,2 millioner i skatt.