Det er langt fram, men sangeren har allerede begynt å legge planer for urpremieren i 2011. Fram til da vil Anne-Lise Berntsen ha vinterbase og sommernetter i Vardø. Det er et resultat av en intens forelskelse.

– Det er som når du treffer et menneske og vet med en gang at det er grunnlag for et sterkt forhold. Da jeg første gang så Vardø, som en stein uti havet som det var lys på, og så kjørte gjennom tunnelen og fant en by med vegger og historie, tenkte jeg at «her vil jeg bo». Jeg ble slått av lynet, forteller Anne-Lise Berntsen om det som skjedde da hun for tre år siden var på turné på nordsiden av Varangerfjorden for første gang.

Samboer

Forelskelsen resulterte i et fast forhold, og 7. januar kom hun med bøker og de viktigste personlige eiendelene for å bli samboer med Vardø, i den såkalte Jonasbua, vegg i vegg med Pomormuseet. Her ved vågen kan Anne Lise Berntsen se mot byen som fascinerte henne så sterkt. Det handler om verdens vakreste vei fra Vadsø til Vardø. Det handler om lyset og det åpne havet. Men det handler også om møtet med en sterk og nokså ukjent del av norsk historie.

– Jeg trodde jeg var et relativt opplyst menneske, men jeg har aldri vært klar over hvor viktig Vardø har vært i norsk historie. Historien om partisanene er en så underkommunisert del av vår nasjonale historie at jeg blir opprørt på Finnmarks vegne, sier Anne-Lise Berntsen.

– Det er fint at man lager film om Max Manus. Men det er rart at så få har tatt tak i historien som skjedde her.

Partisaner

Derfor kastet hun seg over historiebøkene og begynte å snakke med vardøværinger. Og fant fort ut at her var det nok krig og kjærlighet, hjerte og smerte til en hel opera.

Hvordan Anne-Lise Berntsen kom på å omplassere Odyssevs til Kiberg og gjøre ham til partisan, kan hun ikke helt forklare.

– Det ramlet vel rett ned i hodet under en samtale med en historieinteressert vardøværing en gang på seinhøsten, sier hun.

Etter hvert som hun jobbet videre med ideen, ble sammenhengen mer og mer opplagt.

– Det handler om forholdet mellom ideal og virkelighet. Om den brutale kontrasten mellom kommunismens idealer og krigens virkelighet. I mitt hjerte er jeg nok kommunist, men når maktmennesker overtar ideologiene, går det galt, sier Anne Lise Berntsen, som de siste årene har jobbet mer og mer med å utvikle egne fortellerkonserter, der hun kombinerer musikken med formidling av historie og idehistorie.

Odyssevs

Det var Homer som skrev om den greske helten Odyssevs, som forlot sin kone Penelope for å dra ut i krigen. Etter 20 år med viderverdigheter, kriger og møte med uhyrer så vel som fristende sirener, vendte han hjem. Men der var det ingen som kjente ham igjen, ikke engang kona.

– Du blir ikke helt gratis, men betaler med livsfare, sier Anne- Lise Berntsen, men minner om at det ble en slags «happy end» for Odyssevs.

– Det ble fest og glede til slutt. Slik det skal være i en opera, slår hun fast.

Base i Vardø

Det kan bli en lang og krevende seilas før Oddysevs er omskapt til partisanhelt og Kibergsodysseen kan oppføres i Vardø med symfonikere fra Arkhangelsk. Men både UD, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Helga Pedersen har lyttet interessert til planene, fylkeskommunen er involvert og BarentsKult har fått søknad om støtte. At Anne-Lise Berntsen ble invitert til å synge da Trond Giske undertegnet en ny kulturavtale med sin russiske kollega i Operaen i Oslo denne uka, tar hun også som et tegn på at mange synes prosjektet er spennene.

Komponisten Trygve Brøske, som for øvrig er nevø av tidligere Berlevåg-ordfører Erik Brøske, er engasjert å skrive tonene.

Lokalt samarbeid

Anne-Lise Berntsens er allerede i gang med toner og prosjekter i Vardø. Før jul holdt hun kirkekonsert sammen med damekoret, mannskoret og bymusikken. Torsdag i neste uke holder hun temakonserten «Kampen mot naturen» sammen med musikerne Nils Mortensen og Hovard Wøhni. I april blir det temakonsert i Arkhangelsk, og i mai er Anne-Lise Berntsen med som solist når Vardø Bymusikk drar på jubileumsreise til Murmansk – 50 år etter den historiske båtturen midt under den kalde krigen.

Til høsten er det innvielse av Trolldomsmonumentet i Vardø, mens det blir kirkekonserter for å markere jubileumsårene for Haydn, Händel og Mendelsohn i høst.

Bosted

– Jeg må bo i Vardø. Jeg kan ikke jobbe med store prosjekter basert på Vardø uten å være her, sier Anne-Lise Berntsen, som ble møtt med hoderysten fra venner og kjente da hun fortalte at hun ville tilbringe de neste tre vintrene i Vardø.

– «Du kunne ikke funnet deg noe sted lenger bort?», sier de. De kunne jo sagt «Vardø, for en spennende by!» Men folk vet så lite om denne delen av landet, sier Anne-Lise Berntsen, som har to voksne barn og to barnebarn i Oslo.

For henne var det helt naturlig å velge vinteren i Vardø.

– Jeg har alltid elsket vinteren. Jeg er fra Eggedal i Buskerud, som er et sted oppunder fjellet med lange vintre. Mørketida er også fascinerende. Jeg tenker godt i mørket, sier Anne-Lise Berntsen, som føler seg godt mottatt i byen. Her opplever hun at folk kommer bort og spør hvem hun er, ikke fordi hun har et kjent fjes, men fordi de ønsker å få rede på og inkludere nye folk.

- Folk kommer bare ramlende inn, og det er veldig hyggelig. Det er sånn det var i gamle dager i bygda der jeg vokste opp.

Musikkfest

I tillegg til å reservere januar og februar for Vardø, satser frilanssangeren på juni måned i Vardø. Da etablerer hun «Vardønetter», som skal være en folkefest bygd rundt klassiske midnattskonserter og kurs. Arrangementet vil involvere kor og solister fra hele Finnmark, og de lokale korene er arrangører.

– Jeg ønsker at Vardø skal være den klassiske musikkarenaen for Nord-Norge og sentral i samarbeidet med Nordves-Russland, sier Anne-Lise Berntsen, som har opplevd at det ikke bare er søringer som er skeptiske til den tanken.

– Det hadde antakelig vært lettere å få forståelse for noe slikt i Kirkenes, hvor Pikene på Broen har banet vei. Det virker som om noen tror at kultur er et fremmedord i Vadsø. Men det er det ikke. Her er det en meget oppegående befolkning og et rikt kulturliv og historie å bygge på, sier Berntsen, som til og med vil karakterisere Vardø som urban.

– Vardø er en ekte by, men den er plassert på et helt vanvittig sted.

Bidra

Hun har hatt en omflakkende karriere siden hun ble antatt ved Mozart-akademiet i Salzburg som 19-åring og omtalt som «die kleine Flagstad». Etter år med klassisk opera og turneer verden rundt, har Anne-Lise Berntsen de siste årene søkt tilbake til røttene og jobbet mer med å utvikle egne prosjekter.

– Jeg har alltid vært interessert i å fortelle og forklare hva jeg holder på med, i tillegg til det å synge. Jeg er opptatt av samfunn, historie og idéhistorie og har lyst til å kombinere alt dette, forteller hun.

Man blir ikke rik av den måten å jobbe på, men en utbetaling på 10.000 kroner måneden i kunstnerlønn de siste årene, gir frilanseren en liten garanti og mulighet til å jobbe med egne ting.

– Jeg er 65 år, og det er ingen selvfølge at jeg har sangstemme til å være aktiv sanger i så veldig mange år til. Jeg må kunne si til meg selv på slutten av karrieren at jeg er tilfreds med det jeg har gjort og det jeg har bidratt med. Og nå brenner jeg for å bidra til utviklingen i Vardø, sier Anne-Lise Berntsen.