Roger Hansen nøler ikke med å si at han tar et oppgjør med egne handlinger og meninger i samiske saker.

– Dette er et oppgjør jeg for lenge siden tok med meg seg. Når jeg nå velger å gå ut offentlig med mine tanker, har det mest sammenheng med behandlingen av Smith-utvalgets innstilling. Finnmark har her en historisk mulighet, som vi ikke må rote vekk med intern krangel, sier Hansen.

Han minnes med gru hvordan folk på Nordkyn raste mot nesten alt det samiske.

– Det var en trend i tida at samer var det samme som problemer. Med nei til vei og hyttebygging. Det ble satt likhetstegn mellom samer og reindriftssamer. De sistnevnte ble skyteskive for det meste. Vi hadde ingen forståelse for at det var ei viktig næring på samme måte som fiskeri og bergverk. Fikk vi ikke helt og holdent viljen vår, valgte vi konflikt. Jeg har selv samlet inn underskrifter mot reindrifta. Det skjemmes jeg over i dag, sier Hansen. I 22 år var han ordfører i Gamvik. Han har sittet i sentralstyret i Arbeiderpartiet og vært leder i Finnmark Ap. Nå er han i fylkestinget.

Nødvendig prosess

Hansen skulle gjerne vært foruten mye av det som skjedde, men samtidig tror han det var en nødvendig prosess.

– Det var nærmest en motesak på kysten å være mot samene. Mange fornektet sin egen identitet. Samene måtte få færrest mulig rettigheter. Sametinget måtte aldri bli annet enn rådgivende. Når så mange finnmarkinger møtte samene med konflikt i stedet for dialog, tvang det myndighetene på banen. Vi fikk helt nødvendige lover og regler for alle.

– Men det var vel ikke bare én feilende side i konflikten?

– Det er helt riktig. Dumskap var det på begge sider. Noen i de samiske miljøer elsket å provosere. Men den største tabben var at vi ikke respekterte de utfordringer reindrifta hadde og sa nei til alt av samiske rettigheter. Tenk om det ble gjort inngrep som fratok fiskerne viktige fiskefelt. Tror du det hadde kommet ville protester?

– Så du har altså gått fra å være nærmest rasist til samevenn?

– Jeg håper at jeg aldri har vært rasist, men uttalelsene mine har nok ikke alltid vært stuereine. Kanskje er jeg samevenn. Jeg har i hvert fall mange samiske venner. De har gitt meg viktige bidrag til økt forståelse. Inni er vi ganske så like, har jeg funnet ut. Det tok tid før jeg fikk øynene opp. For eksempel det med språket. Tidligere sa jeg «alle kan jo norsk.» Så oppdaget jeg at dette slett ikke var tilfelle. Jeg møtte mange samer som ikke helt klarte å formidle sine meninger på norsk. På morsmålet var det noe helt annet. Denne aha-opplevelsen ble starten på en modningsprosess hos meg. Og den har lært meg at dialog er beste vei til gode løsninger. I dag har ikke vi på Nordkyn noen problemer med reindrifta. Jeg synes det er et flott vårtegn når reinen kommer.

– Glemmer du ikke striden rundt veien til Nervei?

– Nå tenker jeg først og fremst på distrikt 9 som har sommerbeite på Nordkyn. Nervei-veien er et eksempel på at man også i reindrifta har visst å være kravstor. Ofte godt hjulpet av griske advokater. Kravene fra distrikt 13 er like uforståelige som umoralske.

Kritisk blikk

Roger Hansen er ikke mer omvendt enn at han vil ha et kritisk blikk på samiske maktmiljøer.

– Det er mange som tar seg til rette hvis de får sjansen. Det er forståelig at folk reagerer på det de mener er høyt pengeforbruk. Sametinget har eksempelvis bevilget seg lønninger og godgjøringer som får folk til å hoppe i stolen. Det bidrar i hvert fall ikke til økt forståelse.

Hansen mener det er på høy tid å avmystifisere det samiske.

– Det er ikke så spesielt. På godt og ondt er det vanlige folk på linje med oss alle. Vi må slutte å se på dem som noen som vil stoppe all utvikling, selv om det nok er enkelttilfeller som tyder på akkurat det.

Roger Hansens største politiske ønske er at finnmarkingene skal ha lært av all strid og elendighet i samiske spørsmål.

– Stå sammen om Smith-utvalget

Ap-veteranen mener Smith-utvalget gjør det viktigere enn noen gang at Finnmark står samlet.

– Enten man liker det eller ikke, er det urfolkperspektivet som har ført til Smith-utvalgets innstilling. Heldigvis sier den at vi alle har rettigheter til fisken. Her har Finnmark en enestående mulighet til å styrke vår viktigste næring, sier Roger Hansen.

Han frykter imidlertid at den skal bli spolert med intern krangel.

– Maråk & co. i havfiskeflåten jubler nok over det. De fleste i Finnmark vil nok ha rettigheter, men bare hvis det kan settes en ikke-samisk merkelapp på. Se på Alaska, Canada og New Zealand. Der evnet de å komme til enighet. Vi må gjøre det samme. Utnytte urfolkperspektivet for alt det er verdt. Hva tror du møringene ville gjort hvis de hadde en slik mulighet? Du kan være trygg på at de hadde vært om så kinesere hvis det ga dem mer fisk. Men finnmarkinger vil for alt i verden ikke være samer, sier Hansen.

Han oppfordrer folk på det sterkeste til å sette seg inn utvalgets innstilling.

– Les hva som står der. Ikke sett tommelen ned før dere vet. Bare på den måten kan vi få ryddet av veien alle misforståelsene. Og da er det håp om intern enighet. Det trengs hvis vi skal overbevise Stortinget om at dette er veien å gå. Det er sterke krefter som jobber mot. Rederne med full støtte av Norges Fiskarlag, ledet av finnmarkingen Reidar Nilsen, har skremmende stor makt. De har penger nok til intens lobbyvirksomhet. Pengemakta er nesten uslåelig, men med rødgrønn regjering og flertall har vi en sjanse. Kanskje den aller siste.