– Folk sitter på puben og doper seg, men politiet gjør ingen ting. Man kan bli slått helseløs uten at det rykkes ut. Beredskapen er under enhver kritikk, sier kommunepolitiker Frank-Arne Hansen (H).

Siden i sommer har Berlevåg kommune hatt en politibetjent på kontoret. Berlevåg har kontor sammen med Gamvik, og har vaktsamarbeid med Båtsfjord. Til Gamvik er det 27 mil, til Båtsfjord 9.

– Her er det både stoff, hjemmebrenning og slåssing ute på byen i helgene. Vi har kun en besatt stilling på lensmannskontoret. Det er altfor dårlig, sier Hansen.

Han har selv opplevd at ting ikke fungerer.

– Standarden er at man anmelder noe, og saken henlegges «på grunn av bevisets stilling». Det har også hendt meg.

– Er dette på grunn av ressursmangel?

– Ja, det tror jeg.

Samtidig mener han ressursbruken ikke er jevnt fordelt.

– På Nordkyn har de hatt 8-10 betjenter i år, mens vi har en eneste en. Er det riktig? Lensmannen som skal være for både Gamvik og Berlevåg ser vi heller ikke noe til, sier Hansen.

Han og Ap-ordfører Janne Andreassen er enige om at politiet ikke strekker til. Med en mann på jobb er resultatet null synlig politi, og total mangel på forebyggende arbeid.

Lovløst samfunn

Berlevåg har vaktsamarbeid med Båtsfjord, men det er ifølge berlevågingene ikke nok for å hindre kriminaliteten å blomstre.

– Samarbeidet fungerer jo i den grad det kan fungere, sier ordføreren.

– Men det skal lite til før fjellet blir stengt. Folk vet når Båtsfjord har vakt. Promillekjøring tas mindre høytidelig, for politiet rykker ikke ut. I ytterste konsekvens blir det et lovløst samfunn her, sier Andreassen, som mener kontoret i Berlevåg trenger fire betjenter.

– Det er ni mil en vei, og du risikerer å bli slått helseløs og gjerningsmennene over alle hauger før patruljen kommer, sier Hansen.

Manko i hele landet

Situasjonen er lik mange steder i landet. Andreassen lurer på hva politiet gjør fra sentralt hold.

Hun mener det er på tide å se på nye løsninger.

Justisminister Storberget har økt inntaket på politihøyskolene, men Andreassen tror en desentralisert utdanning vil hjelpe distriktene med å få fagfolk.

– I Sverige har Polishögskolan oppnådd gode resultater med desentralisert opplæring via nettet. De har nådd ut til en annen målgruppe enn med den tradisjonelle opplæringen. Etablerte familiefolk i distriktene har valgt politiutdanning når de slipper å flytte for å gjennomføre utdanningen, sier hun, og viser til at samme type opplæring har hjulpet distriktene med å få helsepersonell og lærere til distriktene.