Det sa rådmann Svein Tønnesen i sitt vitneavhør i lagmannsretten fredag.

– Vi gikk inn med store investeringer på bakgrunn av at det lå klare føringer fra staten. De ønsket å få dette til å fungere, ikke bare Fiskeridepartementet, men Kommunaldepartementet også. Gamvik kommune ville aldri gått inn i et sånt prosjekt hvis vi ikke ble lovet at det skulle sikre samfunnet vårt, fortalte rådmannen retten.

– Men nå gikk det ikke slik, og vi ser hva som er status i kommunen nå, fortsatte han.

Mangel på kontroll

Gamvik kommune krever nærmere 17 millioner kroner i erstatning fra staten. De mener staten er erstatningspliktig for inntektene kommunen tapte som følge av reduserte rammetilskudd grunnet befolkningsnedgang.

– Vi mener å kunne påvise at befolkningsnedgangen kom som følge av at Nordic Sea Holding gikk konkurs. Og Nordic Sea Holding gikk konkurs fordi staten ikke fulgte opp leveringsplikten, sa prosessfullmektig Brynjar Østgård rettens første dag.

Fredag var rådmann Tønnesen i retten for å fortelle nærmere om investeringene kommunen faktisk gjorde i årene før bedriften måtte stenge dørene.

70 millioner

– På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet gjorde vi betydelige investeringer. Fra 1999 til 2001 brukte vi 70 millioner kroner, fortalte han.

Bakgrunnen for denne pengebruken var den såkalte Mehamn-pakken. Mehamns hjørnesteinsbedrift Nordkyn Products gikk konkurs i 1995, og rundt 140 mennesker mistet jobben. Dette kunne ikke daværende ordfører Roger Hansen sitte og se på, så han satte i gang et omfattende arbeid for å få samfunnet i gang igjen. Sammen med private investorer og øvre myndigheter engasjerte kommunen seg sterkt i arbeidet for å få liv i fiskeindustrianlegget.

Dyr kai

– På bakgrunn av den såkalte Mehamn-pakken hadde vi en markert oppsving i investeringer på slutten av 1990-tallet. Vi bygget kai, mudret havna, bygget industriområde og vi la om avløpssystemet i Mehamn slik at havna ble fri for utslipp. I tillegg la vi ned en pumpeledning fra kaia inn i bedriften, for å tilrettelegge for effektiv transport av fisken. Bare denne pumpeledningen kostet 3-400.000 kroner, sa rådmannen i retten.

Kaia beløp seg til 25 millioner kroner.

– Kaia er 64 meter lang og 30 meter bred, fortalte Tønnesen.

– Var det nødvendig med en sånn kai, spurte advokat Brynjar Østgård.

– Ja, det er snakk om en industrikai som er bygget i forhold til de kravene Kommunaldepartementet hadde. Den er også bygget med støtte fra departementet. De finansierte 11 millioner kroner, mens Gamvik kommune tok låneopptak på resten, sa Tønnesen.

– Det var en del av spleiselaget Mehamn-pakken, der Kommunaldepartementet skulle bygge kai, fortsatte han.

Tapt rammetilskudd

Men Mehamn-pakken ble ikke like vellykket som kommunen hadde håpet på. I mai 2003 gikk Nordic Sea Holding konkurs, og kommunen mener det er fordi trålerne med leveringsplikt til Mehamn leverte fisk andre steder. Dette mener de staten hadde plikt til å hindre, og derfor mener de staten må erstatte det kommunen har tapt i redusert rammetilskudd. Konkursen førte nemlig til økt fraflytting, noe som igjen fører til mindre penger i tilskuddene som utbetales per hode.

– For en kommune som Gamvik er rammetilskuddet særs viktig for driftsbudsjettet. Det utgjør omtrent halvparten av inntektene til kommunen, fortalte Svein Tønnesen i retten.

Men i tillegg til rammetilskudd, får kommunene tildelt såkalte skjønnsmidler fra staten. Dette er midler som skal bidra til at kommunene skal kunne tilby så like velferdstjenester som mulig.

– Kan det være at dere ikke har lidd noe tap etter 2002 fordi økte skjønnsmidler har kompensert for mindre rammetilskudd, spurte regjeringsadvokat Anne Cathrine Haug.

– Ja, det kan være en tanke. Men tallene viser ikke det, svarte Tønnesen.

Av de tilnærmet 17 millionene Gamvik kommune krever i erstatning, er 10,47 millioner kroner tapt rammetilskudd. Resten er erstatning for tapt kaileie.