Roger Hansen ankommer Hålogaland lagmannsrett halv ni. Det er enda en god halvtime til dagens forhandlinger skal starte, men gammelordføreren vil være ute i god tid. Han er nemlig førstemann ut i vitneboksen.

– Jeg tror nok jeg skal klare å tilbakevise det gale inntrykket regjeringsadvokaten ga i går, om at staten sto på yttersiden i «mehamnpakken», sier han.

– Er ikke det riktig?

– Nei, på ingen måte, svarer han og rister på hodet, før han setter seg ned foran papirbunken sin.

Øynene beveger seg raskt fram og tilbake over linjene, han noterer noe på et papir. Kvart på ni kommer advokat og rettslig medhjelper Bjørn Andreas Krane inn i rettssalen.

– Har du alt klart nå, spør han Roger Hansen.

– Ja, jeg tror det, svarer Hansen.

Stor innsatsvilje

Litt over ni er ordet Hansen sitt, og vi er tilbake i 1995, da fiskeindustribedriften Nordkyn Products i Mehamn gikk konkurs.

– Omtrent 140 mennesker mistet jobben, og situasjonen i Mehamn var dyster. At det skjedde like før jul, forsterket det hele. Når et lokalsamfunn med 8-900 mennesker mister hjørnesteinbedriften sin, er det dystert på kysten, forteller Hansen.

Dette kunne ikke den daværende ordføreren sitte og se på.

– Jeg tror jeg skal være så beskjeden å si at det er den største innsatsen som er gjort noen gang for å få et lite samfunn opp å gå igjen, sier Hansen.

Ordføreren fikk i stand en avtale med båtsfjording Øystein Jørgensen, som ønsket å etablere seg i Mehamn. Men han stilte store krav.

– Jørgensen skulle ha alt på plass. Ny kai, med kabel som fører fisken rett inn i anlegget. Og han ønsket at Mehamn skulle være en attraktiv plass, med grøntanlegg og flaggstenger der vi kunne heise opp flagg når amerikanere og kinesere kom på besøk til bedriften. Det var kolossale krav, men vi gikk løs på det, sier Hansen, før han stopper opp og ser bort på advokat Brynjar Østgård.

– Men det blir litt vanskelig dette her. Jeg bobler over, for jeg kan så mye om dette.

På fornavn

For at gammelordføreren ikke skal oversvømme retten med ordflommen sin, tar advokat Østgård grep om situasjonen.

– Jeg tror det er lurt om vi forholder oss til dette kronologisk. La oss komme oss til lovnadene du fikk fra fiskeriministerne.

– Ja. Våren 96 var det arbeiderpartimøte i Alta, og daværende fiskeriminister Jan Henry T. Olsen holdt tale. Der sa han at det Mehamn trenger er en tråler. I første pause huket jeg tak i ham, og fikk ham med på rommet. Han var positiv, og satte opp et utvalg som skulle finne ut av hvordan staten kunne hjelpe Mehamn. Også Gro var informert om dette utvalget.

– Du sier Gro, hvem er det?

– Gro Harlem Brundtland.

– Daværende statsminister. Du er på fornavn med alle disse toppene. Hvorfor det?

– Jeg kjenner dem godt, svarer Roger Hansen.

Lovnader

Utvalgets arbeid kom i gang, men det gikk sakte. Så sakte, at Hansen så seg nødt til å sende et brev til selveste statsministeren.

– Jeg ble så frustrert at jeg sendte et brev til Gro. Det fikk jeg aldri svar på, men det må ha fått fart på Jan Henry T. Olsen. For et par dager seinere tok han kontakt, forteller Hansen.

Olsen og Hansen møttes i Hammerfest, et møte som endte i at fiskeriministeren lovet at to kvoteenheter på 0,35 skulle gjøres om til 0,7 – og at denne fisken skulle landes i Mehamn. Avtalen ble dokumentert av en journalist Hansen sørget for at var tilstedet.

Så gikk ting langsomt igjen. Høsten 1996 overtok Karl-Eirik Schjøtt Pedersen jobben som fiskeriminister.

– Først fikk jeg panikk når jeg hørte at Jan Henry T. Olsen skulle skiftes ut. Hva skjer med lovnadene nå, tenkte jeg. Men Karl-Eirik lovet at han skulle stå ved de løftene hans forgjenger hadde gitt, forteller Hansen.

Stoler på staten

Og Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen holdt ord. Fiskeridepartementet ga de nødvendige dispensasjonene, og trålerne fikk økte kvoter, på den betingelsen at fisken ble tatt på land og videreforedlet i Mehamn. I tillegg ble konsesjonen til «Slettnes» endret. Før hadde den levert alt til Bugøynes, mens nå skulle inntil 80 prosent leveres i Mehamn.

– Til sammen hadde vi nå 2,4 trålkonsesjoner. Det var en del av pakken. Og når man får en pakke, er det ikke vanlig at man tar den tilbake etterpå, sier Hansen.

– Jeg må jo si at jeg stoler på et departement. Fiskeridepartementet er den eneste etaten som kan sørge for at fisken kommer dit den skal. Hvis det er fritt fram til å gjøre som man vil, kan man like gjerne la være å sette leveringsplikt, fortsetter han.

Stemmevolumet har steget underveis, Hansen er ivrig nå.

For han mener staten har hatt opp til flere fingre med i spillet rundt Mehamn-prosjektet.

Staten var aktive

– Framstillingen til regjeringsadvokaten i går var i beste fall riv ruskende gal, sier han.

I sitt innledningsforedrag torsdag la advokat Anne Cathrine Haug vekt på at Mehamn-prosjektet skjedde som et samarbeid mellom Gamvik kommune og Jørgensen Holding AS. Hun mente at staten bare hadde deltatt ved å tilrettelegge for drift i fikseindustribedriften.

Fra vitneboksen fredag tegner Roger Hansen et annet bilde.

– Ikke bare Fiskeridepartementet, men også Kommunaldepartementet var aktive parter i aller høyeste grad, sier han.

– Det er ikke snakk om at de sto på yttersiden. De var med på sentrumsfornyelsen i Mehamn og på byggingen av kaia. Når det er snakk om en millioninvestering som dette i en liten kommune, sier det seg selv at alle måtte delta. Det var som en dugnad, sier han.

Til tross for alt engasjement gikk det ikke som man hadde håpet. Bedriften Nordic Sea Holding ble riktignok etablert, men fire år seinere gikk den konkurs. Og Roger Hansen måtte i gang på nytt.

Likeverdige

– Vi har et konkursbo som ble solgt til Aker Seafood. Hva var din deltakelse her, spør advokat Brynjar Østgård.

– Jeg hadde samtaler med Jens og Karl-Eirik.

– Hvorfor involverte du dem?

– For å få fart på sakene.

Og fart ble det. Aker Seafood tok over anlegget, og i dag er det om lag 40 arbeidere i sving i Mehamn.

– Aker er det beste vi har fått inn i kommunen. Det betyr ikke at de leverer alt i Mehamn, men man blir nesten rørt når man ser at det skjer noe, sier Hansen.

Uteksamineringen nærmer seg slutten nå.

– Har du noe mer du vil si som du tror kan belyse saken ytterligere, spør dommer Helge Nilsen.

– Nei. Eller, det jeg vil poengtere, og det håper jeg har kommet fram, er at kommunen, fiskeridepartementet og kommunaldepartementet var likeverdige parter i mehamnprosjektet. Det var ikke et a, b og c-lag. Vi var ett a-lag.

Han løfter seg så vidt fra stolen, avventer dommerens signal.

– Er det noe mer du ønsker å legge til, spør han.

– Nei, det var alt.