...
HISTORISK: Isak Saba signerte Samefolkets sang like før han ble valgt som den første samiske stortingsrepresentanten noen sinne. Han vokste opp her i Reppen i Nesseby, og det er Frank Ingilæ som har fanget opp stemningen ved Saba-huset for noen dager siden. Foto: Frank Ingilæ

Historien bak Samefolkets sang

Var Samefolkets sang det første og siste diktet skrevet av lærer og kirkesanger Isak Saba fra Nesseby? Eller ble de kjente versene ført i pennen av andre som et ledd i valgkampen for Norges første samiske stortingsrepresentant?

Publisert 06.02.2012 kl 08:12 Oppdatert 06.02.2012 kl 08:18

Tips en venn på e-post:


...
BERG OG FJORD: Landskapsskildringer står sentralt i de første versene av Samefolkets sang. Foto: Odd Mathis Hætta
...
LANDSKAP: Knitrende snø og glitrende sol beskrives i Samefolkets sang. Foto: Odd Mathis Hætta

Samefolkets sang (Sámi soga lávlla) ble først publisert i den 14-daglige samiskspråklige avisen Sagai Muittalægje (1904-1911) i 1906, undertegnet av lærer og kirkesanger Isak Saba (1875-1921) fra Nesseby.

Diktet har stor nasjonalistisk symbolverdi, og man synger den ved anledninger som ved Sametingets åpning, åpning av de samiske organisasjoners landsmøter og ved andre høytidlige sammenkomster.

Her kan du høre første verset av sangen.

Historisk

Samtidig som diktet står på trykk, agiterer redaktøren av Sagai Muittalægje for Isak Saba i det kommende stortingsvalget.

Som 31-åring kom Saba inn på Stortinget der han fikk to perioder (1906-1912). Seinere var han lærer i Vardø der han døde bare 46 år gammel.

Det har vært reist tvil berettiget tvil, om det var Isak Saba som selv skrev diktet, for han hadde ikke skrevet lyrikk eller annen poesi verken før eller siden. Det er vel mest sannsynlig at Saba fikk hjelp av redaktøren og flere andre, men diktet er undertegnet Isak Saba.

Motstand

Skolestyret i Nesseby tilsatte Isak Saba som lærer i 1904, men skoledirektør Bernt Thomassen godtok ikke dette. Skolestyret så bort fra skoledirektøren og tilsatte Saba. Han brukte både saklige og usaklige argumenter mot Saba, blant annet at «lærer Isak Persen sees nu at benytte Saba som familienavn» Han må «gjennem amtet innsende til H.M.Kongen andragende om tillatelse om sådant navnebytte.» Hans bruk av navnet Saba strider mot «Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902» § 337»: Det er i strid med straffeloven å forandre «navn eller navnets skrivemåte eller antar noget navn.»

Skoledirektør Thomassen brukte sin embetsmannsposisjon for alt den var verdt for å minske Sabas innflytelse både mens han var lærer i Nesseby og ikke minst når han satt på Stortinget.

Stor innsats

Isak Saba fikk kanskje ikke utrettet så mye på Stortinget i sine to perioder, men han var begavet og hadde stor arbeidskapasitet. Han samlet folkeminner fra sjøsamer, publiserte og deltok ellers flittig i samfunnslivet. Men han skrev ikke poesi utover den ene sangen. Kanskje er diktet et samarbeidsprosjekt, men Isak Saba undertegnet diktet noen måneder før han ble stortingsrepresentant.

Isak Sabas virke falt midt i perioden som kalles fimbulvinteren for samisk språk og kultur. Han døde i Vardø i 1921, samme år som Thomassen gikk av som skoledirektør i Finnmark.

Diktets form og innhold

Diktet består av fem vers (strofer). Det første verset er en presentasjon av landet der samene bor, de neste er skildring av landet. De to siste forteller om kampen mot fiender, og om at samene har vunnet takket være på forfedres ord.

Før vi går tettere inn på de enkelte vers eller verselinjer, bør det nevnes at ordet vers brukes om en enkel linje i et dikt fordi versus betyr linje. En strofe består av flere verselinjer i et dikt. Til daglig kaller vi strofe for vers. Hvert vers består av ni verselinjer.

Under stjernehimmelen

Det første verset skildrer landet under stjernehimmelen der vidda strekker seg så langt øyet kan se, og havet forsvinner i horisonten. Vi hører elvestrykene som bruser, vinden som suser gjennom skogen og de høye bølgene som bryter mot land.

Andre verset skildrer den barske vinteren under en stjernehimmel med flammende nordlys. Inn i mellom knitring i snøen og vinterstormen, høres grynt fra rein. Til tross for barske forhold, «älskar sameätten denna jord av allt sitt hjärta», slik Björn Collinder har gjendiktet.

Det tredje verset er kontrasten. Nå er det sommersolen som glitrer, vannet blinker og lyser opp. Det er liv med fugler som svømmer og folk som ferdes med sine elvebåter gjennom foss og stryk.

Urettens historie

Fjerde verset har ingen naturskildring, og idyllen er borte. Det handler som samenes historie, en historie full av undertrykking og utbytting gjennom røvertokter, brutale skattefuter og bedragerske handelsmenn. Men drømmen om et bedre liv lever hos det seige fredelige folket. Derfor skal dette fredens folk være hilset.

Det femte og siste verset er delvis en gjentakelse av det foregående, med utdyping av en urett som forfedrene har vært utsatt for, og en appell om å stå i mot de som fortsatt vil undertrykke samene. Betingelsen for å overleve som et folk, er at språket bevares. Diktet slutter med en appell om å huske forfedrenes ord; sameland for samene.

Diktets form og innhold

Diktet kan deles i tre: Først er det en presentasjon av landet, i de neste to vers er det en poetisk, nesten meteorologisk skildring av en arktisk vinter og en sommer på sitt beste i nord. Tredje delen er en skildring av urettferdighet og en appell om uforsonlig å kjempe mot fremmede som utbytter samene. Appellen er å bevare språket for å bevare landet, ikke så ulik det franske ordtaket «a langue, c'est la nation» (Språket, det er nasjonen).

Diktet svarer til eldre norske hymner som «For Norge, Kjæmpers fødeland» og «Sønner av Norge».

Rimet har en viktig klang-effekt i et dikt. Her er allitterasjon (bokstavrim) i originalspråket (samisk) framtredende. Det består i at første bokstav i visse ord i samme linje eller i to linjer etter hverandre enten har samme konsonant eller (helst ulik) vokal. Her er mange eksempler på allitterasjon i alle vers, f.eks. (1) sabmá suolggai Sámieatnan, (2) cáhket ceakko, (3) juhca jávriin, (4) Dearva dutnje, (5) Beaivvi bártniid, (6) muittát máttar-máttuid.

Når det gjelder metrikk (verselære; oppbygging, versemål, rytme), så er diktet holdt i firfotet troké; en tung + en lett stavelse. Det høres best når man leser høyt for seg selv eller andre: «Guhkkin davvin Dávggaid vuolde». Her får man både firfotet troké og allitterasjon.

At dikteren velger firfotet troké, er neppe tilfeldig. Det gir en opphøyet stemning, nesten majestetisk! Det er ikke for ingenting at Finlands nasjonalepos Kalevala har samme form og rytme, og ikke minst Norges nasjonalsang: Ja, vi elsker dette landet.

Mange oversettelser

Den første oversettelsen fra samisk til et annet språk, er Björn Collinders oversettelse til svensk (1953). Jacob Børretzen har oversatt diktet til norsk (1967). Hans oversettelse regnes av mange som den beste. Jon Eldar Einejord oversatt diktet til nynorsk (1974).

Ellers er den oversatt til sørsamisk, østsamisk og til dialektene lulesamisk og enaresamisk, og dessuten til engelsk, tysk og russisk.

Melodi med joike-elementer

Teksten ble tidligere sunget til melodien av «Bársnjárgga soga lávlla» (samisk folketone) fram til 1960. I 1961 komponerte lektor Arne Sørli melodien som brukes i dag.

Til tross for den karakteristiske melodien til Samefolkets sang, er komponistens navn kommet litt i skyggen. Det kan derfor være interessant å se nærmere på komponisten og melodien. Komponisten har nemlig lagt flere joikeelementer i melodien.

Glidetoner

Joiken kan i sin alminnelighet karakteriseres med at melodien ofte har kvart- og kvintsprang i en femtoneskala. De mange glidetonene er oftest fallende, men når samme tone blir tatt opp igjen, nyttes en slags dobbelglidning ned i underdominanten og opp igjen til utgangstonen for opptakten. Det kan også benyttes oktavsprang.

I andre tilfeller kan de fallende glidetonene ta fatt i et par kombinasjoner av mellomtonene og gjøre dem til meloditoner. Resultatet blir da at melodien får flere tonesteg, og nærmer seg nyere tonefølelse. Rytmen er viktig, og den kan være spennende ved at de faste hviletonene varierer i lengde slik at annenhver takt skifter mellom 5/8 og 7/8, eller ved at melodikombinasjonen på 2/4 er trukket sammen til 2/8 slik at melodien haster mer av sted.

Mange av de karakteristiske musikalske trekk som finnes i joik, har Arne Sørli i sin komposisjon. Det gjelder først og frem femtoneskalaen, selv om dette ikke er helt gjennomført. Et annet karaktertrekk er at det ikke alltid slutter med grunntonen, men en kvart under. Også takt og rytme har noe samisk ved seg. Komposisjonen går i 6/8-takt.

Hvem var Arne Sørli?

Arne Sørli (1904-1969) var fra Tromsø. Han var filolog med blant annet engelsk og fransk i sin fagkrets. Som nyutdannet cand.philol. ble han tilsatt som lektor ved Tromsø offentlige gymnas hvor han underviste i språkfag som engelsk, tysk og fransk. I 1952-1956 var han lektor ved realskolen i Tynset.

Han kom til Karasjok linjedelte ungdomsskole i 1959 og ble der til 1961. Også her hadde han språkfag som engelsk, tysk og norsk. Han var lærer av den gamle typen som gikk korrekt kledd, han var flink og respektert, forteller en av hans mange elever i Karasjok. Mens han var i Karasjok, tonesatte han flere samiske dikt, blant annet dikt av Pekka Lukkari og altså Isak Sabas samefolkets sang. Arne Sørli spilte på flere instrumenter. Mens han var i Karasjok underviste han også grupper som spilte fiolin, og deltok ellers i det aktive musikklivet som den gang var i Karasjok.

For han var det naturlig å lære seg samisk mens han var i Karasjok. Han leste også finsk, russisk, latin og gresk. Det sies at han fortsatte å studere språk på sykeleiet.

Kulturarv

Arne Sørli døde 17. mai 1969, bare 65 år gammel. I et minneord skrev Iver Jåks (1932-2007) blant annet: «Lektor Sørli viste stor respekt for vår samiske kulturarv. Med denne bakgrunn og interesse søkte han til skolen i Karasjok. (?) Vi samer er takknemlige for at han komponerte en vakker melodi til Samefolkets sang, skrevet av stortingsmann Isak Saba. Sørli har også satt melodien til sangen om Tana, skrevet av Pekka Lukkari. Sørli brukte joik som grunnlag for sine komposisjoner. Han tilpasset melodiene i joik slik at de ble lettere å synge og til framføring med musikkinstrumenter. (?) Lektor Sørli var en vennlig og omgjengelig person. Vi som fikk lære å kjenne ham, har mistet en god venn.» (Iver Jåks i Ságat 30. mai 1969).

På forsiden nå


...

— Dette er pinlig for sjåføren

Sjåføren av røykdykkerbilen får mild refs etter å ha feilparkert i Vadsø sentrum.

...

- Gir ikke et riktig bilde av Lebesby

At Lebesby kommune kommer langt nede på listen på NHO sin Kommune-NM kåring mener ordfører Stine Akselsen ikke gir et helt riktig bilde av situasjonen.

...

Finner uvelkommen pukkellaks i Sandneselva

“Russelaksen” biter på kroken i Sør-Varanger.