Før i tida la husmoren all ære i å servere god og variert kost, avhengig av status og økonomi.

Dessert var dog ikke hverdagskost i de tusen hjem, men tidvis fikk de fleste som vokste opp både før og etter siste krig, servert dessert.

Et måltid skal være preget av balanse, og siden de fleste desserter er søte, passer de aldeles utmerket etter salt mat som saltfisk og lys lapskaus. Men for all del, en god dessert gjør seg etter de fleste måltider!

Langt inn på sekstitallet var melkebaserte puddinger rimelig snadder mange kunne kose seg med titt og ofte. Hjemmelagd naturligvis!

Verdenspudding

Puddinger finner en over hele verden, og noen av dem regnes som en del av verdenskjøkkenet, som plumpudding og Yorkshirepudding, som overhodet ikke har noe slektskap til våre puddinger.

Puddingene vi har mesket oss med i det gamle bonde- og fiskerlandet Norge har nok ikke samme status som enkelt anglosaksiske puddinger, men er nok bedre tilpasset våre ganer.

Noen av puddingene har overlevd raseringa av det norske kjøkkenet, og du kan fritt kjøpe sjokoladepudding og karamellpudding på dagligvarebutikken. Der kan man også få kjøpt ferdigsaus eller halvfabrikata.

Felles for disse ferdigproduktene er at de er så fulle av e-stoffer at man langt på vei blir balsamert.

Sago og polenta

Blant de puddingene som er havnet i det ytterste mørke er sago- og polentapudding.

Mens ekte sago fremstilles av margen i sagopalmen, lages norsk sago av potetmel og ser ut som små egg på tre-fire millimeter. Polentagryn er lagd av mais, og brukes mye i eksempelvis det italienske kjøkken, omtrent som vi bruker poteter. Pudding, som vi lager den, er like fjernt for italienerne som spekesild. Polentagryn har en aldeles nydelig gulfarge, som kler rødsaus svært godt.

Man behøver ikke være gourmetkokk for å lage de ærverdige puddingene, eller semulepudding for den saks skyld.

Basisen er gryn, melk, sukker, egg og smakstilsetninger.

Råmelskpudding

En annen klassiker alle som vokste opp på gård tidligere husker godt, er råmelkspudding, eller kalvedans.

Råmelk er den første kraftige melka kua gir etter fødselen, og det første målet (melking) er det mest næringsrike. Til råmelkspudding brukes helst en blanding av andre, tredje og fjerde mål. Noen ganger blander en også helmelk i, men råmelka bøndene har å by på er ferdig til bruk, både som pudding, kjelost og pannekaker (uten egg).

Her er det bare å blande litt sukker i råmelka før denne settes i vannbad.

Hjemmelagd rød saus passer til alle disse herlige puddingene, og en blanding av rips og tyttebær gir en ekstra herlig smak. Har du ikke rips gir også kun tyttebær god saus, og enkelte tar også til orde for blåbærsaus.

Fløtemelk er i tillegg et godt alternativ til kalvedansen.

Sago-og polentapudding

1 l helmelk

90 gr (ca 1 ½ dl) sago-eller polentagryn

1 egg

2 ss sukker 5,6 mandeldråper (eller romessens til sagoen)

Kok opp melken. Dryss grynene i og rør til det koker. Kok grøten under lokk 15-20 minutter til grynene er møre. Avkjøl grøten litt og rør inn sammenpisket egg. Smak til med sukker og dråper.

Hell grøten i en fuktet form. Avkjøl puddingen. Dekk med lokk, og ha gjerne på litt sukker slik at man unngår snerk.

Når puddingen er helt stiv vendes den og has på et egnet fat.

Serveres med rød saus.

Rød saus

1/2 liter saft og vann (sterk)

10 gr (knapt 1 ss) potetmel

litt kaldt vann

Kok opp safta, og ta den til side. Rør potetmelet ut i litt vann og hell jevninga i safta i en fin stråle. Kokes så vidt opp. Avkjøl med litt sukker over.

Råmelkspudding

1 liter råmelk (blandet)

2 ss farin

(Kanel)

Løs sukkeret opp i melka. Hell melka opp ei form (lita langpanna 20x 40). Strø over litt kanel om du liker det, og sett i vannbad til puddingen så vidt er stiv (ca 45 min.).

Server med fløtemelk eller rød saus