...
Alle arbeidstakere har rett til videreutdanning. Her besøker utdanningsminsiter Kristin Halvorsen Oslo Voksenopplæring. Foto: Vidar Ruud, ANB

Du har rett til «påfyll»

Oslo (ANB): I løpet av yrkeskarrieren opplever mange behov for «påfyll» av kunnskap og kompetanse. Det har du rett til.

Publisert 23.01.2012 kl 08:37 Oppdatert 11.04.2012 kl 11:36

Tips en venn på e-post:

www.finnmarken.no Se alle stillinger (6)





Utviklingen i bransjen kan medføre at den opprinnelige utdannelsen ikke lenger strekker til.

For å kunne møte de krav som stilles er det derfor ønskelig for flere med permisjon fra arbeidet for å supplere utdanningen.

Andre ønsker en helt ny utdannelse for å stilles bedre på arbeidsmarkedet eller som ledd i en omstillingsprosess.

Kan arbeidstakere kreve å få innvilget utdanningspermisjon eller dette opp til arbeidsgiver å bestemme?

Dette er ett av spørsmålene vi ser på i denne jobbguiden.

I utgangspunktet har arbeidstakere en lovfestet rett til utdanningspermisjon. Denne retten omfatter imidlertid kun permisjon for deltakelse i organiserte utdanningstilbud, hvilket innebærer at for eksempel selvstudier faller utenfor.

I tillegg forutsettes at utdanningen er yrkesrelatert. Yrkesrelatert utdannelse omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant videre- og etterutdanning.

Som eksempel kan nevnes hjelpepleieren som ønsker å gjennomføre sykepleierutdanning. Det er likevel ikke noe krav om at utdanningen må ha betydning for den stillingen arbeidstakeren innehar.

Videre er det heller ikke krav om at utdanningen har noen direkte sammenheng med arbeidsplassen der vedkommende arbeider. Dersom utdanningen for den enkelte arbeidstaker vil bedre vedkommendes utsikter på arbeidsmarkedet vil den derfor anses som yrkesrelatert. Dette vil eksempelvis gjelde for flygeren som ønsker å omskolere seg til ingeniør.

Retten til utdanningspermisjon kan omfatte både hel- og deltidsutdannelse. Ved søknad om deltidspermisjon kan det være vanskeligere for arbeidsgivere å skaffe vikar, og arbeidsgiver kan ha en legitim grunn til å avslå permisjonssøknaden. Dette kommer vi tilbake til nedenfor.

Når det gjelder arbeidstakere som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring vil disse uansett ha rett til permisjon for å tilegne seg generell studiekompetanse.

Etter permisjonstidens utløp skal arbeidstakeren igjen tiltre stillingen sin. En vikar ansatt på en bestemt tid vil likevel ikke ha rett til å forlenge ansettelsestiden som en følge av permisjonen.

Retten til utdanningspermisjon gjelder arbeidstakere som har vært i arbeidslivet i minst tre år.

I tillegg må arbeidstakeren ha vært ansatt hos den arbeidsgiver det søkes permisjon fra i de siste to år. Lovbestemt permisjon i toårsperioden, for eksempel foreldrepermisjon, skal medregnes tiden.

Arbeidstakere vil ikke ha rett til utdanningspermisjon utover tre år, med mindre arbeidsgiveren samtykker til dette.

En arbeidstaker som søker permisjon for en treårlig utdannelse kan således ikke kreve å fordele denne over flere år.

Må varsle

Arbeidstakere om ønsker å benytte retten til utdanningspermisjon må på forhånd varsle arbeidsgiver om dette.

Varselet, eller søknaden, skal være skriftlig og inneholde opplysninger om utdannelsens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdannelsesinstitusjonen. I tillegg skal yrkesrelevansen begrunnes, forutsatt at det ikke er tale om utdanning for å fullføre grunnskole eller videregående opplæring.

Rett til avslag

I enkelte tilfelle kan en arbeidstakeres permisjon gi uheldige virkninger for virksomheten.

Reduksjon i arbeidsstokken kan føre til lavere produksjon eller vanskeligheter for ledelsen med hensyn til bemanningen.

Retten til utdanningspermisjon begrenses derfor der denne vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer.

I slike tilfelle kan arbeidsgiver velge å ikke innvilge søknaden.

Bevisbyrde

Arbeidsgiver har bevisbyrden og må bevise at det midlertidige fraværet faktisk vil hindre den videre planleggingen av driften og disponeringen av personalet.

Hvorvidt dette er tilfelle må avgjøres etter konkrete vurderinger, med vekt på blant annet arbeidstakers stilling:

Er vedkommende en nøkkelperson eller vil det være enkelt å erstatte ham? Videre vil permisjonens varighet, virksomhetens muligheter for å redusere ulempene og varselets lengde være relevante momenter i vurderingen.

Negativt for bedriften

Dersom arbeidsgiver kan sannsynliggjøre at permisjonen vil få så negative virkninger for virksomheten at den alt i alt ikke kan innvilges får dette ikke den virkning at permisjonen aldri vil måtte innvilges, men permisjonen må utsettes inntil videre.

Arbeidsgiver må da underrette søkeren om dette snarest mulig, men likevel senest seks måneder etter varselet fra arbeidstakeren.

Der arbeidstakeren har varslet om kortene permisjon enn seks måneder skal arbeidsgiver underrette arbeidstakeren innen tre måneder – og innen to måneder dersom varslet permisjon er kortere enn én måned.

Tvisteløsningsnemnda

En arbeidstaker som har fått avslag på sin søknad om utdanningspermisjon kan ikke gå direkte til domstolene med tvisten, men kan bringe den inn for Tvisteløsningsnemnda.

Dette kan først gjøres når arbeidsgivers svarfrist er utløpt. Nemndas praksis viser at det er en snever adgang for arbeidsgiver å nekte utdanningspermisjon. (ANB)

Denne guiden er levert av Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund ANS