Hørt om en taksidermist? Ikke? I så fall er du i godt selskap.
|
Lars-Erik Pettersen
E-post
|
|
| Publisert 27.02.2010 kl 09:30 Oppdatert 27.02.2010 kl 09:30 |
De færreste nordmenn vet at en taksidermist er utøver av et klassisk, tradisjonsrikt og verneverdig håndverksfag. Det handler om dyreutstopping.
Taksidermi, av gresk taxis (bevege/flytte) og derma (hud/skinn), er kunsten å preservere skinn sammen med fjær, pels og skjell på fugl, pattedyr, fisk og reptiler.
Det mer dagligdagse ordet preparant kan kobles til flere ulike yrker, og er noe uklar i denne forbindelse. Derfor har norske fagutøvere valgt å typespesifisere utstopperyrket med en internasjonal tittel.
For å bli fagutdannet taksidermist, kreves det fire års utdanning og autorisasjon fra Direktoratet for naturforvaltning.
I utgangspunktet besto utdanningen av to års skolegang og to års læretid, men på grunn av stor mangel på kvalifiserte lærere, er dette verneverdige faget nå ute av skolesystemet. All opplæring må foregå i verksted. Problemet er bare å finne det.
– En autorisert preparant som lever av håndverket sitt, har som regel alt for mye å gjøre til å ta seg av lærlinger. Jeg kjenner faktisk ingen andre enn meg selv, sier taksidermist Atle A. Brenden, som for tiden har én lærling og en praktikant på yrkesrettet attføring i sitt firma Romerike Zoo-Montasje på Jessheim.
Vanlige arbeidsoppgaver for en taksidermist er å flå og reie skinn, kopiere anatomiske deler ved hjelp av formtakings- og støpeprosesser, montere gevir og horn, ferdigmontere fugler og dyr i naturlige posisjoner og sikre materialet mot nedbryting.
– Det krever stor kunnskap om anatomi og fysiologi, samt formsans og blikk for dyrenes bevegelsesmønster. Egentlig er det et livslangt studium, du blir aldri helt ferdig, sier Brenden.
Selv er han nesten årlig på reisefot for å kombinere jakt og studier av dyr.
– Det blir mange turer til Afrika, som uten sammenligning er det mest populære kontinentet for jaktinteresserte nordmenn. Men egentlig reiser jeg verden rundt. I november var jeg i Spania for å studere den spanske steinbukken.
En kamerat av Brenden har nylig startet reisebyrå for jaktinteresserte, og de to har innledet et konstruktivt samarbeid. Konseptet er å levere en total pakke til jegerne, fra den dag turen planlegges til trofeet henger på veggen.
Taksidermi er et eldgammelt kulturhåndverk, med røtter tilbake til de gamle egypternes balsameringsteknikker og skinngarving i Romerriket og antikkens Hellas. Her i nord kledde våre forgjengere seg i pels og hud av ville dyr, og de amerikanske indianerne preserverte fjær og dyrehoder til utsmykning og pynt på klesdraktene.
I tidligere tider brukte man treull, bomull, tøystoffer, leire og ståltråd til å modellere dyrekroppene. I dag benyttes langt mer raffinerte teknikker. Til større dyr finnes det et stort utvalg av ferdig støpte kropper som en trer skinnet på. Mannekengene, som de kalles, er laget av polyuretan, et materiale som minner om byggeskum, men mye tettere og hardere, og som lett kan fintilpasses med egnet verktøy.
– Andre leverandører forsyner oss med detaljer som øyne og sminkefarge, forteller Brenden.
– Det siste er et studium i seg selv. Du kan ikke levere kvalitetsarbeid hvis du ikke vet hvilke farger de ulike dyrene har inne i ører og nesebor.
RZM tar imot jakttrofeer fra hele verden, og har på de ti årene firmaet har eksistert stoppet ut alt fra spissmus til store krokodiller.
– For tiden holder vi på med en fem meter lang krokodille fra Zambia, men foreløpig er skinnet til garving. Vi venter også inn to vannbøfler fra Australia, hjort og då fra New Zealand og en brunbjørn fra Alaska. I fjor stoppet vi ut en hel hjort, men ellers er det mest hoder det går på når det gjelder de største dyrene.
– Hvem er kunder?
– Det er alt fra offentlige institusjoner, film- og reklamebransjen til alle typer mennesker med litt over middels interesse for jakt. Noen ønsker seg trofeer i full størrelse, andre nøyer seg med hoder, horn og kranier på veggene. Av norske dyr går det gjerne på hjort, rådyr, reinsdyr, skogsfugl, mår, rev og elghoder.
– Vi får også ofte henvendelser fra folk som selv ikke jakter, men allikevel ønsker seg et dyr eller en fugl for å pynte opp i hytte og heim.
Det er ofte konkurranser i dette faget nordisk mesterskap, EM og VM, og Atle Brenden er en ivrig deltaker. Så langt er det VM i USA i 2003 han husker med størst glede. Der ble det tredjeplass i klassen for hodemontasjer, men underveis innkasserte han førstepris med et rådyrhode.
– Jeg prøver å være med i de fleste konkurransene. Det er på den måten du virkelig får bevist at det er kvalitet på det arbeidet du gjør.
– Hvor gode er egentlig norske preparanter?
– De få faglærte taksidermistene, de som driver på heltid, leverer førsteklasses arbeid. Men tittelen er ikke beskyttet, så i teorien kan hvem som helst uten den rette opplæring og autorisasjon kalle seg taksidermist. Utover i landet finnes det mange selvlærte utstoppere. Noen driver på ren hobbybasis, andre tar imot oppdrag på si. Her er nok kvaliteten mildt sagt skiftende, sier Atle A. Brenden.
– Mitt inntrykk er at folk etter hvert er mer oppmerksom på dette, og sjekker både kvalitet og seriøsitet før de bestiller en jobb. Heldigvis, vil jeg si, for det er ikke særlig hyggelig å få ødelagt et flott dyr av slett håndverk. (ANB)
www.finnmarken.no gir deg kortest mulig vei til de aktuelle kandidatene
Marit Heimdal svarer på dine spørsmål om arbeidsliv, jobb og karriere.
Send inn ditt spørsmål anonymt her
Noe du trenger hjelp med eller ønsker å lære mer om? Send dine forslag, innspill og ideer til jobb@apressen.no.
De som fyller 62 år neste år og vil benytte den nye pensjonsordningen, kan allerede nå sende søke om tidligpensjon.
Sydvaranger Gruve bruker 1,1 milliarder på å pusse opp sine anlegg i Kirkenes og Bjørnevann.
Se bildene her