– Når det store flertallet av norsk ungdom forbinder olje og gass med miljøfiendtlighet, kan man ikke overraskes over at de ikke utdanner seg til næringa. Her svikter skoleverket i nord sin rolle som kunnskapsformidler, sier Erik Karlstrøm til Nordlys.

Karlstrøm er direktør i oljeselskapet North Energy. I en paneldebatt under NHOs Småting i Alta, langet Karlstrøm ut mot utdanningssektoren i nord. Han mener kunnskapen om olje og gassnæringen, og den framtiden landsdelen står overfor, ikke på noe vis gjenspeiles i skoleverket.

Skuffet

– Lærerne kan ikke nok om sammenhengen mellom næringsliv og skole og utdanning, sier Karlstrøm.

– Lærerne har ofte faglig bakgrunn fra humaniora, og de er ikke alltid de beste ambassadørene for realfag, mener han. North Energy har ikke greid å få noen synergier i forhold til Høgskolen i Finnmark, derfor etablerer de nå et eget kontor i Tromsø, i tilknytning til Universitetet. Karlstrøm legger ikke skjul på at han er skuffet over utdanningssektoren, og det på alle nivåer.

– Det er veldig synd at det ikke finnes noe samarbeid mellom høgskolen og universitetet. Vi hadde gjerne sett at noe av utdanningen innen olje og gass kunne vært gjort i Finnmark. Men vi har gitt opp. Vi må være realister. Det betyr å etablere et tett samarbeid med universitetet i Tromsø, sier Karlstrøm.

Miljøtrussel

Han er lei av å støte på argumentet om at man gjerne vil utdanne folk innen energi, men da innen fornybar energi.

– Poenget er at det finnes ingen studier i såkalt fornybar energi. Kunnskapen om realfag er den samme innenfor fornybar som fossil energi. De som begynner å studere realfag i dag med mål om jobb i energisektoren, vil begynne med fossil og ende opp med fornybar energi. Det er broen mellom disse energibærerne som bør ofres diskusjon. Vi må overleve overgangen mellom olje og fornybar. I Tromsø er man kommet langt med linjen «energi og miljø», men de deltar ikke i debatten. Skal man studere energi i nord i dag, må man innom olje og gass. Så enkelt er det, sier Karlstrøm.

I dag blir olje og gass beskrevet som en trussel mot miljøet i en forvaltningsplan Karlstrøm mener man ikke forstår uten realfagsutdannelse. Man ønsker ikke en konsekvensanalyse fordi den ville belyse de positive sidene og verdiskapningen, og dermed er det ikke så merkelig at ungdom ikke ser bransjen som interessant, mener han.

Kurser lærere

Høgskoledirektør Pål Markusson på Høgskolen i Finnmark (HiF) i Alta mener bestillingen fra Karlstrøm er noe uklar.

– De store etablerte selskapene som Statoil har sine kontakter med NTNU og andre læresteder. Det er veldig vanskelig for oss å komme inn på denne arenaen. Teknologiutdanningsfeltet krever utstyr og kompetanse, og tar lang tid å utvikle. Vi prøvde å få til et studium i energiteknologi i Hammerfest, men vi fikk kun 6 søkere. Det vi imidlertid gjør, er å utdanne lærere slik at de kan motivere sine elever på et tidlig tidspunkt. Dette har vi egne kurs i, sier Markusson.

Må på banen Lederen i Utdanningsforbundet i Troms, Anne Løkse Berthinussen, synes det er fint at Karlstrøm tar opp debatten. Men hun spiller ballen rett tilbake:

– Vi har store problemer med å skaffe lærlingeplasser til de elevene som vil inn i bransjen. Næringen må komme på banen og markedsføre seg. Det er ikke slik at lærerne ikke vil inspirere elevene til å ta en utdanning vi ser at det er behov for i landsdelen. Men lærerne mangler kanskje også kunnskap om olje og gassnæringen, og slik kunnskap får vi best fra næringen selv. Derfor sier jeg: samarbeid, ja takk, sier Løkse Berthinussen.