President Karolos Papoulias tok mandag kveld imot partilederne til et møte, en av de siste mulighetene til å få på plass et regjeringssamarbeid. Når den nyvalgte nasjonalforsamlingen trer sammen torsdag, må en regjering være på plass. Hvis ikke skrives det ut nyvalg.

Men møtet ble kort. De tre partilederne som deltok, kom ut fra samtalene med alvorlige miner og med beskjed om at samtalene fortsetter tirsdag morgen. Da skal alle de greske partiene som kom over sperregrensen i valget for en drøy uke siden, delta. Med ett unntak: lederen for det nynazistiske Gylne Daggry.

Presidenten ønsker nå å få partiene til å støtte en ny teknokratregjering, som kan lede Hellas gjennom krisen og sørge for at landet forblir i eurosonen, ifølge lederen for arbeiderpartiet PASOK, Evangelos Venizelos. Men han har selv liten tro på at Papoulias vil lykkes.

– Det er veldig vanskelig. Jeg er ikke optimistisk, sier Venizelos.

Teknokraten og tidligere sentralbanksjef Lukas Papademos, som har vært statsminister de siste månedene, har allerede gitt beskjed om at han ikke ønsker å stå i spissen for en ny kriseregjering. For hver dag som går øker sjansene for at Hellas må holde et nytt valg om en måneds tid.

– Vi ser nå en tendens til en ny tone i debatten, med erkjennelse av at ensidig og kortsiktig sparepolitikk ikke er nok. Tvert imot kan slik ensidighet være direkte farlig for økonomien, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Han mener Hellas må få tid på seg til å løse problemene, men mener samtidig at usikkerheten nå er så akutt at det påvirker hele det europeiske samarbeidet.

Den politiske usikkerheten i Hellas kunne mandag også merkes i form av fallende aksjekurser på europeiske børser. Også kursen på fellesvalutaen euro sank.

I valget sist søndag fikk partiene som er imot låneavtalen med EU og pengefondet IMF, flertall, men dette er et flertall som består både av partier på ytterste høyrefløy og ytterste venstrefløy.

De to partiene som vil videreføre avtalen, PASOK og høyrepartiet Nytt demokrati, gikk kraftig tilbake og har ennå ikke greid å skaffe seg parlamentarisk flertall for en videreføring.

I likhet med Syriza har også det moderate partiet Demokratiske venstre avvist å delta i en regjering som vil iverksette de harde budsjettkuttene som Hellas har lovet EU, IMF og Den europeiske sentralbanken

Politikere i en rekke andre europeiske land mener Hellas blir nødt til å forlate eurosonen hvis landet trekker seg fra kriseavtalen. Alexis Tsipras tror EU-lederne bløffer og mener det er mulig å både droppe avtalen og beholde euroen.

I helgen sa flere europeiske sentralbanksjefer at det vil være mulig å håndtere et gresk farvel til euroen.

– Jeg antar at det er mulig å skilles som venner, dersom det blir nødvendig, men jeg synes det ville være beklagelig, sa Belgias Luc Coene til Financial Times.

Hans irske kollega Patrick Honohan mente det ikke vil være «fatalt» hvis grekerne dropper euroen, selv om noe slikt ikke er å anbefale. Tyskland mektige sentralbanksjef Jens Weidmann sa at et gresk valutaskifte vil være mer skadelig for Hellas enn for resten av eurosonen.

Eurolandenes sentralbanksjefer sitter også i styret til Den europeiske sentralbanken (ECB). De viser nå en betydelig endret holdning. Tidligere har ECB insistert på at avtalene mellom eurolandene utelukker muligheten for at noen av dem kan gå ut av valutasamarbeidet.

Hvis Hellas går ut, er det imidlertid frykt for at finansmarkedene vil miste tilliten til flere av de andre eurolandene. Da kan hele valutasamarbeidet bryte sammen. Og en fullstendig kollaps i eurosamarbeidet kan i sin tur utløse en ny europeisk eller internasjonal finanskrise. (ANB-NTB-Reuters-AFP))