...
Line Henriette Holten Hjemdal (Krf),Nikolai Astrup (H), Ola Elvestuen (V) og Per-Willy Amundsen (FrP) kommenterer regjeringens klimamelding som ble presentert onsdag Foto: Terje Pedersen, ANB

Vil rydde i klimakaos

Høyre håper et forlik med regjeringen vil rydde unna klimakrangelen på borgerlig side i god tid før valget.

Publisert 25.04.2012 kl 15:46 Oppdatert 25.04.2012 kl 15:53

Tips en venn på e-post:

– Vi kan ikke ha en omkamp i 2013 på viktige miljøprinsipper, sier Høyres Nikolai Astrup til NTB.

Et nytt klimaforlik på Stortinget vil innebære at det blir én sak mindre å krangle om dersom det blir borgerlige regjeringsforhandlinger til neste år.

– Vi ønsker å få gjennom et forlik nå. Det vil forplikte en fremtidig regjering, uansett farge, sier KrFs klimapolitiske talskvinne Line Henriette Hjemdal.

Regjeringspartiene er innstilt på å forhandle med opposisjonen om et nytt klimaforlik, bekrefter Aps Eirin Sund og SVs Lars Egeland.

De fire opposisjonspartiene står langt fra hverandre i klimapolitikken. Det framgår tydelig av kommentarene til klimameldingen som regjeringen la fram onsdag.

– Et bra utgangspunkt for bred enighet i Stortinget, sa Nikolai Astrup (H) da de miljø- og energipolitiske talspersonene for de fire opposisjonspartiene nok en gang tok oppstilling side om side i vandrehallen.

KrF og Venstre var ikke like fornøyd:

– For lite og for puslete, sa Line Henriette Hjemdal (KrF).

– Tiltakene er ikke i nærheten av målsettingene, supplerte Ola Elvestuen (V).

Begge vil skjerpe regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften med 200 kroner tonnet, og begge vil ha mer forpliktende formuleringer enn «å jobbe for» elektrifisering av sokkelen.

– Vi har en stor jobb å gjøre med å få dette offensivt nok, sier Elvestuen.

– Vi vil stramme opp meldingen og gjøre den grønnere og blåere, sier Hjemdal.

Høyre går på langt nær så langt:

– Formuleringene om elektrifisering er godt balansert. Først og fremst vil vi jobbe for at noen av tiltakene blir konkretisert, sier Astrup, som mener meldingen er «et skritt i riktig retning».

Ingen kamerat

Ingen av dem vil kommentere betydningen av en borgerlig klimauenighet i forkant av stortingsvalget, der Fremskrittspartiet inntar et tredje standpunkt og er såre fornøyd med å stille seg på utsiden.

– Vi er ikke en del av klimakameratene, sier Frps Per-Willy Amundsen til NTB.

Han medgir at utenfor-ståstedet gir et visst handlingsrom i eventuelle regjeringsforhandlinger høsten 2013, og minner om at klimapolitikk bare er en av mange saker det må forhandles om.

– Vi må forholde oss til flertallet på Stortinget, uansett om vi sitter i regjering eller ikke, sier Amundsen.

Økt satsing på kollektivtrafikk, etablering av et grønt næringsfond og mer målrettet forskning er tiltakene i meldingen som favner bredest.

– Dette ser det ut til å kunne bli bred enighet om, sier Astrup. Hans fremste ankepunkt er den tiden regjeringen har brukt:

– De har kastet bort tre år. Det betyr at det ikke er mulig å nå målet om 30 prosent utslippskutt i 2020. Å hevde at målet står fast, slik regjeringspartiene nå forsøker, er å føre velgerne bak lyset, sier Astrup.

Utslippskutt

– Vi er blant de land i verden med mest ambisiøse mål for klimapolitikken. Nå vil vi forsterke innsatsen, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) da meldingen ble presentert.

Målet fra klimaforliket om at to tredeler av alle norske utslippsreduksjoner skal tas i Norge, står ved lag. Dette regnes som en av SVs viktigste seire i meldingen.

– Vi må være innstilt på å gjennomføre nasjonale klimatiltak som er dyrere enn tiltak i utlandet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).

Regjeringen sier at trafikkveksten i storbyene skal løses med kollektivtransport. Investeringene i jernbanen økes, men detaljene blir først kjent i Nasjonal transportplan. Støtten til gang- og sykkelveier skal fordobles innen 2017, og bilparken skal bli mer miljøvennlig. Plug-in hybridbiler skal få tilgang til parkering med lademulighet.

– Lavutslipp-samfunnet blir et bedre sted å bo i, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Lettet

– Det var en lettelse at klimameldingen ikke ble verre, sier Knut Alfsen, forskningsdirektør ved CICERO senter for klimaforskning.

Alfsen kan ikke se at meldingen innebærer store framskritt sammenlignet med klimaforliket fra 2008. For dem som ønsker høyere tempo i klimaarbeidet, kan det rødgrønne kompromisset derfor framstå som en skuffelse.

– Men på forhånd var det frykt for at vi nå skulle ta flere skritt tilbake. Det har ikke skjedd, konstaterer Alfsen overfor NTB.

Han mener det politiske klimaet de siste årene har vært ugunstig for klimameldingen. Uroen i verdensøkonomien og økende skepsis til klimaforskningen i befolkningen har gjort det vanskeligere å skape oppslutning om tiltak som senker CO2-utslippene.

I tillegg har både LO og representanter for norsk industri gått ut og advart mot strenge utslippskrav som kan skape problemer for norske bedrifter.

Alfsen trekker fram målsettingene om lavere utslipp fra veitrafikken og mer energieffektive hus som positive trekk ved klimameldingen. Hvorvidt de samlede tiltakene vil være nok til å nå målet om å ta to tredeler av klimakuttende innenlands, er vanskelig å si, ifølge forskningsdirektøren. (ANB-NTB)