...
Bondelagsleder Nils T. Bjørke og etterlyser et taktskifte i norsk landbruk. Foto: Terje Pedersen, ANB

– Gode intensjoner er ikke nok

Norges Bondelag setter pris på at regjeringen ønsker å øke den norske matproduksjonen, men sår tvil om hvordan målet skal nås.

Publisert 02.12.2011 kl 14:29 Oppdatert 02.12.2011 kl 14:34

Tips en venn på e-post:

Fredag la regjeringen fram mat- og landbruksmeldingen «Velkommen til bords». Ett av hovedmålene er at Norge i fremtiden fortsatt skal produsere halvparten av den maten vi spiser. Det er samme grad av selvforsyning som i dag, og i praksis betyr det at matproduksjonen må øke i takt med befolkningsveksten.

– Svakheten med meldingen er at regjeringens ambisjoner ikke følges opp med tilstrekkelige tiltak, sier bondelagsleder Nils T. Bjørke og etterlyser et taktskifte i norsk landbruk. Han påpeker at det vil være en million flere munner å mette i Norge i 2030 og at matproduksjonen må økes med 20 prosent i samme periode for å holde tritt.

Bjørke er enig med regjeringen i at en god inntekt er viktig for å sikre rekrutteringen til landbruket. Han er derimot ikke enig i at bøndene kan klare seg med samme lønnsutvikling som samfunnet for øvrig.

– Vi hadde forventet en sterkere føring om inntektsløft. Det må være slik at en dyktig bonde har mulighet til å ha en konkurransedyktig inntekt.

I tillegg etterlyser Bjørke et strengere vern for landbruksjord for å sikre at det er arealer å produsere på også i årene som kommer.

Småbrukerne skuffet

Landbruksmeldingen er skuffende og innfrir ingen av hovedkravene, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Den klareste konsekvensen av denne landbruksmeldingen er at dagens landbrukspolitikk videreføres. En gjennomsnittlig jordbruksavtale inneholder flere endringsforslag enn denne stortingsmeldingen, sier Norsk Bonde- og Småbrukarlags leder Merete Furuberg.Hennes hovedkrav til meldingen har vært økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet. Hun har også krevd at meldingen må inneholde forpliktende formuleringer om hvordan norsk landbruk skal utvikles.

– Dessverre må vi konstatere at ingen av våre hovedkrav ble innfridd, sier hun.

I meldingen heter det at regjeringen skal legge til rette for at matproduksjonen øker i takt med etterspørsel og økende befolkning. Regjeringen understreker også viktigheten av å bruke gress- og beiteressurser til matproduksjon. Dette er vel og bra, mener Furuberg, men hun blir skeptisk når hun ser på side 96 i meldingen.

Der heter det at «grovfôrproduksjonen ekstensiveres og husdyrproduksjonen intensiveres med økt bruk av kraftfôr, noe som innebærer at husdyrproduksjonen kan økes på dagens arealgrunnlag».

– Dette innebærer ikke en reell styrking av selvforsyningen, sier Furuberg. Hun tolker dette som at regjeringen legger opp til fôrproduksjon i utlandet.

– Særinteresser styrer pelsdyrpolitikken

Venstre er skuffet over at regjeringen ikke tar nye offensive grep overfor pelsdyrnæringen i landbruksmeldingen.

– Regjeringen lar mindretallets særinteresser styre pelsdyrpolitikken, sier sentralstyremedlem Guri Melby i Venstre.

Hun tror ikke regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om pelsdyrnæringen så lenge Senterpartiet sitter i regjeringen, og etterlyser politisk mot og vilje fra pelsdyrmotstanderne i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

– Det er grunn til å spørre om Aps positive vedtak i pelsdyrsaken på sist landsmøte bare var et spill for galleriet, sier Melby.

Hun legger til at Sverige, Danmark og flere andre europeiske land har gått inn for en avvikling av sin egen pelsdyrnæring.

– Nå trenger norsk mink og rev en tilsvarende handlekraft fra myndighetene, sier Venstre-representanten.

– Lite visjonær landbruksmelding

Fagre ord uten virkemidler, mener Kristelig Folkeparti beskriver regjeringens landbruksmelding.

– Landbruksmeldingen inneholder skuffende lite nytt, samtidig som landbruket skriker etter inntektsutjevning, økt matproduksjon og stopp i nedbygging av matjord, sier KrFs landbrukspolitiske talskvinne, Rigmor Andersen Eide.

Hun mener at landbruksmeldingen bare beskriver dagens situasjon og mener den er lite visjonær. Eide viser også til at Stoltenberg II-erklæringen inneholdt mange gode formuleringer om inntektsutviklingen til bønder.

– I meldingen ser vi få konkrete tiltak for å følge opp dette, sier hun.

Høyre: Regjeringen svikter bonden

Mange fromme ønsker for norsk landbruk, men få eller ingen virkemidler, mener Høyre om regjeringens landbruksmelding.

– Regjeringen svikter bonden når den i hovedsak bare vil videreføre gjeldende politikk, sier Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten.

Han mener landbruksmeldingens hovedambisjon om økt matsikkerhet gjennom økt produksjon er et ønske det er lett å dele.

– Men for å øke produksjonen må bondeyrket være attraktivt, sier Flåtten.

Han er positiv til at regjeringen varsler en lempning av eiendomspolitikken for landbrukseiendommer.

– Men vi er kritiske til at regjeringen ikke tar konsekvensene av sine egne analyser. Dereguleringen må gå lenger, sier Flåtten, som blant annet vil oppheve boplikten, priskontrollen og gjøre delingsforbudet mindre strengt. (ANB)

På forsiden nå


...

Berlevåging fant lykken med ei ekte prinsesse

I stedet for halve kongeriket fikk Jan Richard en koffert full av perler da han giftet seg.

...

Vadsøband til finalen

Vadsøband ble mandag kveld sikret nasjonal finaleplass i Bandwagon.

Ulykke på finsk side

På sommerdekk med hestehenger etter. Ingen alvorlig skadde etter utforkjøring i Finland.

...

Disse gav mest og minst til TV-aksjonen

Stort sprik i Finnmark – Vardø forsvarer gammel bunnplassering.